Innledning

I forbindelse med tariffoppgjør og eventuell gjennomføring av streik eller lockout, har foreninger og klubber mange viktige oppgaver. I dette heftet har vi utarbeidet en «veiviser» for tillitsvalgte. Det er av stor betydning at man setter seg grundig inn i dette stoffet, slik at vi unngår feil og unødvendig arbeid. Tariffoppgjør er en av de viktigste sakene for våre medlemmer. Det er her vi kan forhandle frem bedre lønns- og arbeidsbetingelser i våre overenskomster. Det er ikke alltid vi klarer å komme frem til enighet gjennom forhandlinger, og til slutt kan dette ende i streik for å få et godt resultat. Streik er en rettighet vi har; det er et viktig våpen i kampen for å bevare eller forbedre våre lønns- og arbeidsbetingelser, men det er ikke noe vi velger fordi vi ønsker det. Streik er en alvorlig sak som må håndteres på en god måte. Lockout er arbeidsgivernes kampmiddel som tilsvarer vår rett til streik. Lockout betyr at arbeidsgiver på lovlig måte, stenger oss ute fra arbeidsplassen. Opplysningene i heftet tar utgangspunkt i forbundets vedtekter og innarbeidet praksis. I dette heftet har vi valgt å bruke ordet konflikt i stedet for streik, fordi det i praksis er de samme oppgavene som utføres. Ved en eventuell streik vil forbundet gi løpende informasjon via nettsidene på www.industrienergi.prod.dekodes.no.

A. Forhandlingsform

Ved hovedoppgjør (normalt hvert annet år) avgjør LOs representantskap hvorvidt det skal forhandles sentralt mellom LO og NHO for alle LO/NHO-overenskomster samlet (samordnet oppgjør), eller om de enkelte forbund skal forhandle med de forskjellige arbeidsgiverorganisasjonene for hver enkelt overenskomst (forbundsvist oppgjør).

Forhandlinger

Ved samordnet oppgjør forhandler LO-sekretariatet med NHO, mens det ved forbundsvist oppgjør forhandles mellom forbundets oppnevnte forhandlingsutvalg og tilsvarende utvalg i de forskjellige arbeidsgiverorganisasjonene. Tidspunkt for forhandlinger avtales mellom partene, og det er vanlig å bli enige om en frist for når forhandlingene skal være sluttført. Minst like vanlig er det at partene oversitter den fristen for å forsøke å komme til enighet. Dersom man kommer til enighet i forhandlingene kan resultatet godtas umiddelbart, eller det kan sendes ut til uravstemning blant medlemmene. I mange tilfeller, og da særlig i samordnede oppgjør, er det på forhånd bestemt at resultatet skal forelegges medlemmene for godkjenning ved uravstemning.

Forhandlingsbrudd

Dersom man ikke kommer til enighet i forhandlinger, kan begge eller en av partene kreve brudd i forhandlingene. Bruddet skal straks meddeles Riksmeklingsmannen. Samtidig vil arbeidsgiverorganisasjonen og Riksmeklingsmannen bli varslet om plassoppsigelse for/blant de medlemmer som er omfattet av de avbrutte forhandlingene.

Mekling

Hvis Riksmekleren, når han har mottatt denne meldingen, finner at en arbeidsstans for dette området vil skade allmenn interesse, skal han etter loven forby arbeidsstans/konflikt inntil mekling er prøvd. Han vil så i samråd med partene fastsette tidspunkt for mekling, frist for meklingens avslutning m.v. Partene er med dette underlagt Riksmeklerens styring, og han skal i meklingen forsøke å bringe partene til enighet.

Brudd i meklingen, plassfratredelse

10 dager etter at Riksmekleren la ned forbud mot arbeidsstans kan en av partene, eller begge, kreve meklingen avsluttet, og informere om hvilke arbeidstakere som vil bli tatt ut i konflikt (sende varsel om plassfratredelse) dersom meklingen ikke fører frem innen det tidspunktet som er fastsatt for avslutning. Informasjon om hvilke bedrifter som blir berørt og hvilke medlemmer som skal ut i konflikt blir offentliggjort og sendt de involverte tillitsvalgte umiddelbart etter at arbeidsgiverorganisasjonen og Riksmekleren er orientert.

Enighet eller konflikt

Dersom Riksmekleren finner grunnlag for det, kan han velge å legge frem et forslag for å komme frem til enighet for partene. Det vil da være opp til partene om de vil akseptere dette, eller sende det ut til uravstemning blant sine medlemmer. I de fleste tilfeller venter Riksmekleren med å legge frem forslag til han vet at partene kan bli enige. Dette kan han ha funnet ut bl.a. ved å ha lagt frem en eller flere såkalte skisser. Blir det uravstemning vil det kunne bli konflikt dersom medlemmene sier nei til forslaget. Konflikt kan det selvfølgelig også bli dersom en av partene eller begge ikke aksepterer forslaget. Til syvende og sist er det forbundsstyret/LO som avgjør om medlemmene tas ut i konflikt. Forbundsstyret har fattet vedtak om at avgjørelse om konflikt tas av forhandlingsutvalget.

B. Konfliktens omfang

Hvilke bedrifter som tas ut i streik, avgjøres av forbundet sentralt og eventuelt LO. Av og til blir streikekamper avslutta ved tvungen lønnsnemnd fordi streiken påstås å sette liv og helse i fare. For å unngå å ta ut feil bedrifter og risikere tvungen lønnsnemd er forbundet svært påpasselig ved streikeuttaket. Kunnskap om bransjene og hver enkelt bedrift er helt avgjørende i denne sammenheng. De tillitsvalgte må derfor så tidlig som mulig informere ansvarlig forbundssekretær dersom en streik i egen bedrift direkte eller indirekte antas å kunne sette liv og helse i fare.

En eventuell arbeidsstans omfatter i utgangspunktet bare de organiserte arbeidstakere innenfor de berørte avtaleområder som det er varslet plassfratredelse for. Arbeidstakere som ikke er omfattet av konflikt skal ikke utføre arbeid som ellers utføres av de streikende arbeidstakere. Andre grupper som ikke omfattes av konfliktvarsel, og som ikke utfører blokkert arbeid på bedriften, vil normalt ikke bli berørt av konflikt. Denne gruppe arbeidere bør av hensyn til konfliktvaktene utstyres med identitetskort.

I utgangspunktet skal bedriften dekke kost, losji og hjemreise for ansatte som er på tjenestereise/oppdrag når de går ut i konflikt. Dette kan avstedkomme diskusjoner, og praktisk gjennomføring bør drøftes med bedriften før konflikten iverksettes. Det kan for eksempel avtales at det i forbindelse med reiser bestilles tur/retur-billetter, at det utbetales reiseforskudd eller liknende.

Bedriftens innehaver og øverste ledelse kan ellers ved eget arbeid søke å avverge virkningen av konflikten.

Se eget punkt om lærlinger.

C. Avdelingens og klubbens oppgaver under konflikt

Generelt vil vi understreke at i forbindelse med en konfliktsituasjon er det avdelingsstyret som har hovedansvaret for de oppgaver som er tillagt foreninger og klubber. Når det er klart at det blir konflikt, bør derfor avdelingsstyret snarest innkalle klubblederne og orientere om de praktiske sider ved gjennomføring av konflikten. Et slikt kontaktorgan bør bestå av avdelingsstyret og klubblederne, og bør for øvrig fungere i hele den tiden man er i konflikt. Forbundet er da sikret at man gjennom avdelingsstyrene/klubbstyrene snarest mulig kan nå ut til de enkelte bedrifter med de orienteringer som er nødvendig å gi til enhver tid.

Klubbstyret skal være den lokale streikekomiteen ved bedriften.

Forberedende arbeid

Det er for sent å sette i gang det forberedende arbeidet fra det tidspunktet konflikten er et faktum. Før en eventuell konflikt har foreninger og klubber et stort ansvar for å forberede en slik situasjon. Det må opprettes en streikekomité og utarbeides en liste over hvem som har streikevakt på hvilke tidspunkt. Lister over mailadresser og mobilnumre til medlemmer vil være viktige hjelpemidler i forhold til organisering og informasjon. Slike lister må derfor foreligge fra første dag. Streikende har i prinsippet ikke adgang til bedriften, derfor bør de tenke gjennom hva de har i garderobeskap og på arbeidsplassen. Hovedavtalen sier at partene på bedriften i god tid må bli enige om fremgangsmåte når arbeidet skal legges ned og tas opp igjen. Målet er at både sikkerhet og verdier skal bli tatt vare på.

Før mekling må følgende være på plass:

Det bør settes opp streikevaktlister for de første tre dagene. Streikevaktene må allerede fra streikens start være informert om hvordan man opptrer og hva som er streikegrunnlag. Styrene i avdelinger og klubber må sørge for at det foreligger liste over sine respektive medlemmer som er i streik med navn, adresse, epost og mobil til hver enkelt. Forbundet sender ut streikevester slik at disse er klubbene i hende før streikeoppstart. Når det gjelder offshore, sendes vestene heliport (aluminiumskasser). I større fagforeninger kan det lages et påmeldingssystem for streikevakter på forhånd.

Når streiken er et faktum

Informasjon må sendes til berørte fagforeninger og klubber og informasjonen skal direkte ut til streikevaktene.

Alle streikende skal vite hvor de får tak i den lokale streikekomiteen og streikekomiteen skal til enhver tid vite hvem som er i streik. Forbundet sentralt er tilgjengelig på egen streiketelefon og mailadresse streik@industrienergi.prod.dekodes.no under streiken

Andre klubber og foreninger må stille seg til dispensasjon streiken og drive aktivt streikestøttearbeid i opinionen

Nedkjøringsavtaler

Når en streik inntrer, er utgangspunktet for våre bedriftsklubber at alt arbeid på den enkelte bedrift er blokkert. I denne forbindelse må klubbene drøfte med bedriftene dispensasjoner for personell som må være til stede på bedriften for å sikre at bedriftens utstyr og liknende ikke blir ødelagt, og at det er iverksatt de nødvendige sikringstiltak mot brann, tyveri og liknende. Som regel er det spørsmål om å få dispensasjon for vaktmann, men det kan også være aktuelt for andre grupper.

Når det gjelder vanlig avslutning i forbindelse med en eventuell arbeidsstans, vises til Hovedavtalens § 3- 3:

§ 3-3 Arbeid i forbindelse med konflikt Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstpartene. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlinger, eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene. Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. Partene lokalt kan avtale nødvendig dispensasjon for nedkjøring av produksjon. Vi understreker at dette bare kan være begrunnet i tekniske og vernemessige hensyn samt arbeid som er nødvendig for å sikre liv og helse. Om sistnevnte forhold sies det i LOs kommentarer til Hovedavtalen: Det kan også forekomme at det under konflikt kan være nødvendig å holde visse arbeider i gang for å avverge fare for liv eller helse eller større materiell skade. Hovedorganisasjonene er enige om at det er mest hensiktsmessig å slutte forhåndsavtaler om slike forhold på den enkelte bedrift fremfor å anvende dispensasjonsordninger. Det er viktig at slike avtaler inngås i så god tid som mulig og før situasjonen tilspisser seg i forbindelse med at konflikten blir aktuell. Det må imidlertid understrekes at hensikten med slike avtaler ikke er å redusere arbeidskampens naturlige omfang.

Dispensasjonsavtaler vil ikke være gyldige før de er godkjent av forbundet og arbeidsgiverforeningen. Avtaler om nedkjøring må derfor være ferdig behandlet i god tid før en eventuell konflikt trer i kraft.

Innenfor elektrokjemisk industri har forbundet og Norsk Industri en bransjeavtale som bedriftene og avdelingene ikke kan avvike i de lokale nedkjøringsavtaler for den enkelte bedrift.

Når det gjelder offshore, henvises det til Rammeforskriftens § 50

§ 50 Sikkerhetsarbeid ved arbeidskonflikter Ved arbeidskonflikter skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Arbeidsgiver og arbeidstakerne i det enkelte selskap skal på forhånd inngå avtale om sikkerhetsarbeid ved en arbeidskonflikt. Avtalene skal inneholde: a) Nedkjøringsavtale: Hvordan aktiviteter avvikles og brønner sikres i henhold til gjeldende brønnprogram, og hvilke funksjoner og stillinger som inngår i dette arbeidet. b) Avtale om sikkerhetsbemanning: Hvilke funksjoner og stillinger som inngår i sikkerhetsarbeid etter at nedstenging er gjennomført og avsluttet, og hva sikkerhetsbemanningen skal gjøre. Arbeidstakerne skal delta i nødvendig sikkerhetsarbeid etter avtale før en arbeidsstans settes i verk. Sikkerhetsbemanningen skal gå fram av bemanningsplanen for innretningen.

Mer om nedkjøringsavtaler i vedlegg 2.

Dispensasjoner

Når det gjelder andre dispensasjoner må disse godkjennes av partene sentralt. Det vil si av LO eller av det enkelte forbund. Fremgangsmåten i denne forbindelse vil være at bedriften sender søknad til sin arbeidsgiverorganisasjon – og så vil det være arbeidsgiverorganisasjonen og LO/forbundet som avgjør om søknaden innvilges. Bedrifter som ikke er medlem av landsforening/NHO, fremmer søknad om dispensasjon direkte til forbundet, som behandler søknaden og beslutter om dispensasjon skal gis. Våre bedriftsklubber/avdelinger skal ikke gi sitt syn til kjenne på slike dispensasjonssøknader før de får henvendelse fra forbundet.

Innleid personell

Forholdet til eventuelt innleid personell som utfører arbeid som er en del av bedriftens vanlige produksjon, må tas opp med bedriftsledelsen. De skal ikke utføre arbeid som de streikende normalt utfører. Disse kan ikke, etter vår oppfatning, være i arbeid under konflikt og vi anbefaler at de permitteres.

Entreprenøroppdrag

Når det gjelder entreprenøroppdrag i Norge som utføres av utenlandske selskaper med utenlandske arbeidere, vil dette kunne skje bare dersom det er snakk om et reelt entreprenøroppdrag under egen ledelse, med egne ansatte og på et klart avgrenset område. Eksempel: Montering av en maskin med egne montører og egen arbeidsledelse. Dette vil skje uhindret, men man kan ikke vente noen assistanse fra våre medlemmer, for eksempel ved sveisearbeid eller kranføring. Forutsetter oppdraget slike hjelpefunksjoner, vil oppdraget måtte avsluttes i det øyeblikk det er behov for slik assistanse. I de tilfeller det er vanskelig å skille klart mellom hva som er entreprise og hva som er leieoppdrag, skal forbundet kontaktes.

Overføring av produksjon

Forbundet er av den oppfatning at medlemmer av utenlandske forbund ikke skal påta seg noen form for produksjon som skulle ha vært utført ved bedriften under konflikten. Dette gjelder ved overføring av produksjon fra en utenlandsk eid datterbedrift i Norge til et annet land. Eksempel: En bedrift trapper opp produksjonen i Sverige som kompensasjon for bortfall i Norge. Forbundet ber også om at medlemmer av utenlandske forbund nekter å utføre arbeid som er overført fra norsk bedrift, på leiebasis, f.eks. sluttbehandling av produkter. I tilfelle man fatter mistanke om at slikt forekommer, skal forbundet kontaktes.

Arbeidsledere

I kontakten med bedriften må klubbstyret ta opp spørsmål om forholdet til andre arbeidstakergrupper, som for eksempel arbeidsledere mv. Disse har, etter forbundets syn, ikke anledning til å utføre annet arbeid enn det som de til daglig er tillagt. Disse gruppene kan derfor ikke under noen omstendighet utføre blokkert arbeid under konflikt.

Streikevakter

Streikevaktene må instrueres om at de alltid må opptre på en verdig måte. Streike- og blokadebrytere må avvises på en pen, men bestemt måte. Streikevaktenes oppgaver er først og fremst å sørge for at ingen utfører det arbeid som våre medlemmer normalt skulle ha utført. Skulle det forekomme forsøk på streikebryteri, må dette straks meldes til de tillitsvalgte. Hvis man på det lokale plan ikke får stoppet en slik utvikling, må forbundet bli underrettet. Streikehefte Side 8 Sist oppdatert: 16.01.2020 Det er av stor betydning at de som tas ut til streikevakter opptrer bestemt, men samtidig med ro og verdighet, slik at de ikke skaper unødig tilspissede situasjoner

Kontaktmøter med bedriften

Under en konflikt kan det være behov for å ha en viss kontakt med bedriftsledelsen. Det bør avtales på hvilket grunnlag slik kontakt skal tas og når slike møter eventuelt skal holdes.

Klubbkontor

Ved mange av våre bedrifter har klubben eget klubbkontor. Trolig har de fleste klubbstyrer ønske om å benytte klubbkontorene også i en konfliktsituasjon. Etter forbundets oppfatning bør det være naturlig at bedriftene gir adgang til dette. Det bør derfor på forhånd avtales hvem som skal ha adgang til klubbkontoret, og hvem som eventuelt gis adgang etter spesiell avtale. Hvis klubben mot formodning ikke får anledning til å bruke klubbkontoret inne på den enkelte bedrift, må klubbstyret i samråd med avdelingsstyret eller den lokale LO-avdelingen etablere seg utenfor bedriften. Avtaler om klubbkontor innenfor elektrokjemisk industri er en del av den bransjevise nedkjøringsavtalen.

Informasjon

Informasjon til de streikende

Under en konflikt må avdelingsstyret sørge for at det med jevne mellomrom avholdes informasjonsmøter. Disse skal medvirke til at det blir gitt de nødvendige orienteringer i forbindelse med konflikten, og at det for øvrig blir ført den nødvendige kontroll. Avdelingsstyret må sørge for at det på informasjonsmøtene blir behandlet saker som har betydning for den konflikten man er oppe i, og for øvrig praktiske spørsmål som gjelder det enkelte lokalsamfunn og bedrift. Medlemmene har møteplikt til de innkalte informasjonsmøtene. De lokale streikekomiteene bør vudere å etablere faste møtepunkter for de streikende på dagtid (streikekafé e.l.) og – særlig hvis streiken trekker i langdrag – organisere sosiale aktiviteter for de streikende og deres familier. Når flere klubber innen samme avdeling er i streik, vil det være naturlig å innkalle til felles informasjonsmøter. Hvis dette ikke er praktisk mulig og informasjonsmøtene må avholdes bedriftsvis, må avdelingsstyret sørge for å være representert på møtene

Informasjon til offentligheten

Det er viktig å vinne opinionen for streiken. Forbundet vil utarbeide materiell som vil bli lagt ut for nedlasting. Fra første dag vil det foreligge løpesdeler som streikevaktene skal dele ut. Forbundets nettside vil inneholde alle nødvendige opplysninger. Andre aktuelle informasjonskanaler er sosiale medier, blogging, kommentarer, filmer og redaksjonell omtale.

Stønad under konflikt

Forbundets vedtekter § 27 (vedlagt) redegjør for hvem som har rett til stønad. Gjeldende stønadsbeløp er 265,71 kr per arbeidstime det ikke utbetales lønn ifb streik.

1. Fra 37,5 timer – 36,5 timer: 2,74 % = 265,71 x 1,0274 = 272,99,-
2. Fra 37,5 timer – 35,5 timer: 5,63 % = 265,71 x 1,0563 = 280,67,-
3. Fra 37,5 timer – 33,6 timer: 11,61 % = 265,71 x 1,1161 = 296,56

Medlemmer som blir permittert grunnet streik eller lockout i egen eller annen bedrift og som får avslag på dagpenger får bidrag fra forbundet lik streikebidraget. Utbetales mot dokumentasjon på avslag på dagpenger.

Medlemmer som blir permittert grunnet streik eller lockout i egen eller annen bedrift gis økonomisk støtte for karensdagene. Stønadens størrelse er den samme som streikebidraget og utbetales mot dokumentasjon.

Avdelingen fordeler konfliktstønaden og øver den kontroll som er nødvendig under arbeidsstansen. Senest 1 måned etter at konflikten er hevet, sender avdelingen fullstendig og revidert regnskap over de utbetalinger konflikten har ført med seg. Medlemmer som tar annet arbeid i bedrift som ikke omfattes av streik har ikke rett til stønad.

Trekk av ekstrakontingent

Forbundsstyret kan i forbindelse med konflikt skrive ut ekstrakontingent blant de medlemmer som ikke er omfattet av konflikten.

Skiftarbeid

Skiftarbeidere skal under konflikten bare trekkes i lønn for de timer som de etter skiftplanen skulle ha vært på jobb. Dager som etter skiftplanen er fridager, skal altså ikke trekkes. Konfliktbidrag vil bli utbetalt for de timer som tapes (dokumentert arbeidstap).

Sykepenger

Medlemmer som er sykemeldt når konflikten inntrer, får sykepenger som vanlig og betaler kontingent. Medlemmer som friskmeldes mens konflikten varer, har krav på vanlig stønad fra samme dag. Bedriftens plikt til å utbetale sykepenger bortfaller under konflikten, men gjenoppstår når konflikten er over. Det er folketrygden som betaler sykepenger i konfliktperioden, også i arbeidsgiverperioden.

Ferieavvikling

Under en streik skal ferie som er avtalt før plassoppsigelse, avvikles som normalt, etter ferieloven §§ 6 og 7. Bedriften kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av streiken. Hvis bedriften ikke utbetaler feriepenger, anses ikke ferien som avviklet (ferielovens § 9 pkt. 4). I og med at avtalt ferie skal avvikles på vanlig måte under streik, skal også feriepenger utbetales som normalt (ferielovens § 11 pkt. 1 og 4).

Permittering

Permittering ved konflikt i egen bedrift Det er vanlig at bedriften permitterer de uorganiserte under en konflikt. For medlemmer av forbundet gjelder kun bestemmelser om:

Konflikt i egen bedrift

Arbeidstakere som ikke er omfattet av konflikt i egen bedrift kan permitteres etter Hovedavtalens § 7-1, forutsatt at de ikke lenger kan sysselsettes på rasjonell måte. Det skal i så fall gis 14 dagers varsel. I henhold til § 7-5, gjelder imidlertid en særregel om betinget varsel. Den som måtte bli berørt av permitteringen, skal underrettes så lang tid forut for iverksettelsen som mulig.

Permittering ved konflikt i annen bedrift

Konflikt i annen bedrift kan føre til vanskeligheter, slik at det kan gi saklig grunn for permittering etter Hovedavtalens § 7-1. I slike tilfeller gjelder ikke reglene om 14 dagers varsel ubetinget. Bedriften er imidlertid forpliktet til å gi det varsel som er mulig. Jf. § 7-3 nr. 4. Denne permitteringen gir rett til arbeidsledighetstrygd/dagpenger hvis ikke utfallet av den konflikt som er årsaken til permitteringen får konsekvenser for lønns- og arbeidsforholdene til de som blir permittert.

Hovedavtalen mellom Norges Rederiforbund og LO/IE for Flyttbare offshoreinnretninger samt plattformboring m.v. på permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel, inneholder tilsvarende bestemmelser i Kap. VII: Permittering.

Før varsel gis skal det konfereres med de tillitsvalgte. Fra konferansen skal det settes opp protokoll, og varselfristen begynner først å løpe fra den dag det er satt opp protokoll. Arbeidsgivers lønnsplikt gjelder ikke ved permittering som er en følge av arbeidskamp, jf. Permitteringslønnslovens§ 3 nr. (3).

Lærlinger

I forbundets plassoppsigelse inngår ikke lærlinger hvis dette ikke er uttrykkelig varslet, se Hovedavtalens § 3-2. Lærlingene kan ikke påta seg arbeid som før konflikten ble utført av de streikende arbeidstakerne. Lærlinger skal, hvis de ikke er tatt med i plassoppsigelsen, fortsette sin opplæring under konflikten. Bedriften skal så vidt mulig drive opplæring på vanlig måte. Hvis konflikten medfører at det ikke er mulig å drive opplæring på rasjonell måte, kan lærlingene med minst 7 dagers varsel permitteres for det tidsrom konflikten varer. De lærlinger som i denne forbindelse vil bli permittert, kan miste retten til arbeidsløshetsstønad. Vi viser i denne forbindelse til lov om folketrygd § 4-22, Bortfall ved streik og lock-out:

Det ytes ikke dagpenger til medlem som deltar i streik, eller som er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder medlem som ikke deltar i arbeidstvisten, men som på grunn av arbeidstvisten blir ledig ved bedrift eller arbeidsplass som tvisten gjelder, dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten.

Lærlinger som er medlemmer av forbundet, vil ved permittering også få rett til stønad som andre medlemmer i forbundet som kommer ut i konflikt. De lærlinger, som i den tid konflikten varer, gjennomgår yrkesskolens avslutningskurs, skal selvsagt fortsette sin skolegang, og i denne skoletiden har lærlingene krav på vanlig lærlingelønn fra bedriften.

Personlig økonomi

En konflikt vil alltid være en økonomisk belastning for dem som er involvert. Hvis streiken varer lenge, vil det lett oppstå gnisninger på grunn av økonomiske problemer. Avdelingen bør henvende seg til banker og andre kredittinstitusjoner hvor medlemmene har lån, for å få avtalt utsettelse av avdrag og renter så lenge streiken varer.

Sluttord

I forbindelse med konflikt blir vårt samhold satt på alvorlige prøver, kanskje ikke bare mellom avdeling/klubb og forbundet, men ikke minst oss imellom som mennesker og fagforeningskamerater. Bruk tid i deres vurderinger, opptre med verdighet, og forsøk å se i forkant hvilke situasjoner dere kan komme opp i – tenk igjennom hvordan dere vil opptre. Vær tålmodige med hverandre som tillitsvalgte og forsøk å informere medlemmene på en god måte, slik at de forstår situasjonen og står sammen med de av dere som må være ledere under en eventuell konflikt.

D. VEDLEGG

Vedlegg 1: Forbundets vedtekter – § 27 – Stønad under konflikt

Når konflikt er satt i verk i samsvar med disse vedtekter, gis medlemmer som mister inntekt på grunn av konflikten, rett til stønad med kr 95,- *) per tapt arbeidstime (tariffrevisjonen 2016). Skiftarbeidere og sokkelarbeidere skal ikke rammes i forhold til reglene.

Permitterte medlemmer som omfattes av oppgjøret, vil etter å ha søkt dagpenger gjennom det lokale NAV- kontor og fått avslag, få streikestøtte på lik linje med medlemmer i konflikt. Medlemmer som uten gyldig grunn uteblir fra streikevakt / andre oppgaver under en konflikt, mister retten til streikestønad. Forbundsstyret kan endre satsene i perioden. For å ha rett til stønad må de enkelte medlemmer ha stått tilsluttet LO minst 2 måneder før konflikten bryter ut. På steder hvor forbundet ikke har avdeling, og hvor arbeiderne samlet organiserer seg, kan Forbundsstyret fravike regelen om minst 2 måneders tilslutning. Forutsetningen for all utbetaling av stønad er at medlemsforholdet er i orden i henhold til vedtektene. Medlemmer som er omfattet av tariffavtalen, og er organisert på det tidspunkt plassoppsigelse finner sted, og på grunn av konflikten melder seg ut, er streikebrytere og mister retten til streikebidrag. Medlemmer som er syke når konflikten blir satt i verk, har krav på stønad fra den dagen de blir friskmeldt mot å legge frem legeattest om det. Medlemmer som er skrevet ut til militærtjeneste da konflikten ble satt i verk, får stønad fra den dag de blir dimittert. Avdelingen sender fullstendig revidert regnskap over utbetalinger konflikten har ført med seg 1 mnd. etter at konflikten er hevet.

Vedlegg 2: Vegleder nedkjøringsavtaler

Grunnlag:

Hovedavtalen § 3-3: Pkt 1: Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptakelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade.

Kommentar:

Det sentrale begrepet i denne bestemmelsen er «hvor det er behov». Her må partene lokalt gå i forhandlinger for å klargjøre dette. Det er i vår interesse at nedkjøringsavtale inngås. Da sikrer vi å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. Da det var streik i Vask- og rens-området vedtok Regjeringa tvungen lønnsnemnd pga manglende avtale om hvilket arbeid som var nødvendig for å avverge fare for liv og helse.

Hovedavtalen § 3-3: Pkt 2: Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstpartene. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlingene eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene

Kommentar:

Bestemmelsen har som ei grunnleggende forutsetning at det skal inngås en avtale, og at det skal forhandles om slik avtale.

Andre avtaler:

Mellom Industri Energi og Norsk Industri blei det i 2007 inngått en avtale om nedkjøring i forbindelse med konflikt. Avtalen omfatter bedrifter som er bundet av Elektrokjemisk overenskomst (avtale nr 101) og understreker viktigheten av lokale avtaler. Avtalen omfatter selve nedkjøringa og presiserer at det kun er aktiviteter som er nødvendige for å gjennomføre ei forsvarlig nedkjøring som skal opprettholdes. Videre pålegges de lokale parter å sette opp en plan over nødvendige aktiviteter og hvilket personell som skal benyttes. I tillegg gis det dispensasjon til lossing av båter dersom lasting av båt er påbegynt ved konfliktens begynnelse og det presiseres at innleide arbeidstakere kun kan benyttes etter enighet mellom lokale parter. Avtalen inneholder også bestemmelse om at fagforening-/klubbkontor skal kunne betjenes uten hindringer i konfliktperioden.

Huskeliste:

1. Hvilke arbeidsoppgaver er nødvendige for forsvarlig ned- og oppkjøring?
2. Hvilke arbeidsoppgaver er nødvendige for å avverge fare for liv og/eller helse?
3. Hvilke arbeidsoppgaver er nødvendige for å tilfredsstille myndighetskrav? – Utslipp – Beredskap/Brannvern – ISPS – annet?
4. Hvem skal utføre arbeidsoppgavene?
5. Betjening av fagforenings-/klubbkontor – Tillitsvalgt bør kun tas ut i streik i ikke-frikjøpt tid.
6. Vernetjenesten må opprettholdes på forsvarlig nivå.
7. Oppdatert liste over båter under lasting skal foreligge ved konfliktens inntreden.