torsdag 28. januar 2021
– Grunnideen med å være fagorganisert er at arbeidsfolk skal stå sammen i kampen for et anstendig arbeidsliv og ei lønn å leve av, den forpliktelsen stopper verken ved fabrikkporten eller ved landegrensa, sa en engasjert forbundsleder, Frode Alfheim, da han torsdag ettermiddag holdt foredrag om Industri Energis engasjement i kampen mot moderne slaveri i arbeidslivet.
Det var Kirkens Nødhjelp og Changemaker Norge som arrangerte nettmøtet, der moderne slaveri og det pågående arbeidet med en menneskerettighetslov for næringslivet var tema.
Det alvorlige bakteppet for møtet er at fattigdommen så en økning på verdensbasis i 2020, for første gang siden 1997. Nye tall fra Verdensbanken anslår at så mange som 100 millioner mennesker vil bli kastet ut i ekstrem fattigdom som følge av koronapandemien. Allerede før pandemien ble det anslått at 40 millioner mennesker i verden var ofre for moderne slaveri.
Dr. Tina Davis fra Coretta & Martin Luther King Institute for Peace forklarte at moderne slaveri er en paraplybetegnelse for ulike situasjoner hvor personer utsettes for grov utnyttelse. Noen former for slik utnyttelse er tvangsarbeid, menneskehandel, gjeldsslaveri og de verste formene for barnearbeid.
Flernasjonale selskaper med stadig lengre og mer komplekse verdikjeder
Alfheim holdt et engasjerende foredrag der han tegnet et bilde av hvordan varer og tjenester produseres gjennom stadig mer globaliserte og komplekse verdikjeder.
– Alle ledd i verdikjeden har krav til profitt fra eiere og aksjonærer, noe som fører til at leverandørkjedene hele veien er under press. Dessverre ser vi at denne praksisen får konsekvenser gjennom utnytting av arbeidsfolk og i verste fall slaverilignende praksiser.
– Ansvaret for arbeidsforhold dyttes gjerne nedover i verdikjeden, noe som i mange tilfeller er en helt bevisst strategi og forretningsmodell.
Forbundslederen pekte videre på funn som viser at bedriftsledere har svært lav kunnskap om grunnleggende internasjonale standarder i arbeidslivet, men at de likevel ikke tror at eget selskap risikerer å bryte disse.
Denne ansvarsfraskrivelsen koster i ytterste konsekvens menneskeliv, sa han, og viste til Rana Plaza-tragedien i Bangladesh der 1138 tekstilarbeidere omkom da fabrikken kollapset.
Nettopp tekstilarbeiderne har vært særlig hardt rammet gjennom koronapandemien. Bare i Bangladesh mistet 1 million tekstilarbeidere livet, da verdenshandelen stupte i starten av pandemien. Uten det sikkerhetsnettet vi har i Norge, ble de bokstavelig talt stående på bar bakke.
Næringslivet og fagforeningene er viktige verktøy i kampen mot fattigdom og moderne slaveri
Alfheim argumenterte for at fagforeningene er en nøkkel i arbeidet for et anstendig arbeidsliv, men at de i større grad må anerkjennes.
– Den aller viktigste jobben til næringslivet er å sørge for et anstendig arbeidsliv. Da er de nødt til å respektere fagforeninger i leverandørkjedene og sørge for en utvidet sosial dialog.
– Anstendig arbeid i leverandørkjedene kan løfte to milliarder mennesker ut av fattigdom. Her kan norske selskaper bidra til å gjøre en stor forskjell!
Alfheim viste til at det å løfte forholdene i andre land, også vil være bra for norsk næringsliv.
– Det å utjevne forskjeller mellom land, er også med å sørge for likere konkurransevilkår, noe som igjen er bra for norsk industri. Det er ikke råtne arbeidsvilkår som skal være konkurransegrunnlaget.
Industri Energi jobber for å på plass en menneskerettighetslov for næringslivet, men har også egne organisatoriske verktøy i kampen for et mer anstendig arbeidsliv og ei lønn å leve av utenfor egne landegrenser. Alfheim viste til positive erfaringer med globale rammeavtaler og fagforeningsnettverk i de flernasjonale selskapene forbundet organiserer i.
– Lykkes vi med å etablere en menneskerettighetslov, få myndighetene til å utøve press i selskapene de er medeiere i, og at vi oppretter flere globale fagforeningsnettverk og rammeavtaler, da er vi ett skritt videre på veien mot å avskaffe moderne slaveri, avsluttet han.
