Vil ha mer kraft, mer nett og mer folk til Nord-Norge
Mer kraft, mer nett og mer folk til Nord-Norge. Det var hovedbudskapet da Industri Energi inviterte næringsminister Jan Christian Vestre til Glomfjord denne uken.
Industri Energi-tillitsvalgte Eva Safrine Aspvik (Yara) og Sandra Roksøy (Norwegian Crystalst) stod i spissen for det veldig inspirerende og nyttige besøket i Glomfjord, der næringsminister Jan Christian Vestre, ordfører i Meløy Sigurd Stormo og forbundsleder Frode Alfheim deltok.
– Nord-Norge koker over av gode industriutviklingsprosjekter, men vi trenger et godt samspill mellom partene i arbeidslivet og myndighetene for å lykkes, sier Alfheim om bakgrunnen for besøket.
Og det manglet ikke på innspill til næringsministeren til hva han og regjeringen kan bidra med:
– Vi må ha mer kraft, mer nett og mer folk til Nord-Norge. Og det haster å komme i gang, sier Alfheim.
Ambisiøse industriutviklingsplaner
Både Yara og Norwegian Crystals i Glomfjord Industripark sitter på store investeringsplaner. Det samme gjør Glomfjord Hydrogen, som jobber mot oppstart av en helt ny hydrogenfabrikk våren 2025.
Yara er blant verdens ledende produsenter av kunstgjødsel og har nærmere 200 ansatte i Glomfjord, hvorav hele 21 er lærlinger. Selskapet har kuttet betydelige deler av utslippene sine med teknologier som senere har blitt anvendt globalt. Til sammen utgjør dette omtrent 30 millioner tonn CO2 mindre utslipp. Dersom alt var i Norge, ville det tilsvart mer enn halvparten av alle norske utslipp.
Selskapet har planer for ytterligere klimatiltak gjennom grønn ammoniakkproduksjon. Det vil i så fall kreve både kraft, nett og et marked som er villig til å betale for grønn produksjon.
Norwegian Crystals er akkurat nå inne i en vanskelig periode der store deler av arbeidsstokken er permittert. Selskapet som produserer ingoter og wafere til solceller går likevel en spennende vår i møte, der de jakter investorer til en enorm utviding av fabrikken i Glomfjord Industripark.
Utvidingsplanene, som strekker seg frem mot 2027, innebærer en 12-dobling av produksjonskapasiteten. Da vil antallet ansatte stige fra dagens 80 til mer enn 500. I overkant av 300 vil bli lokalisert i Glomfjord.
– Det skjer utrolig mye spennende i Glomfjord nå. Vi skal ikke mange år tilbake før prosessindustrien kjempet med ryggen mot veggen og det stod om å holde liv i det vi hadde fra før, mens nå er det stor iver etter å investere og utvide, sier Alfheim.
Må har mer kraftproduksjon
Både Alfheim og Vestre deltok også på møte med Salten Regionråd. Der tok en rekke ordførere opp ambisjoner om å komme i gang med mer kraftproduksjon.
– Det er mange som har planer for å ta mer kraft ut av nettet. Derfor var det veldig gledelig å høre at nærmest hele regionen også ivrer etter å få kraft inn på nettet. Norsk industris fremste konkurransefortrinn er konkurransedyktige priser på kraft og dyktige fagarbeidere. Da er vi nødt til å sørge for at vi også i fremtida har kraftoverskudd, noe vi står i fare for å ikke ha, sier Alfheim.
– Under denne turen har vi også diskutert havvind. Nå kommer det to prosjekter i Sør-Norge, men jeg vil være veldig tydelig på at i neste runde må det kommer prosjekter i Nord-Norge. Det kravet har vi med all tydelighet formidlet til næringsministeren, sier han.
Ettertraktede skoleplasser
Alfheim og Vestre fikk også prøvd seg på skolebenken da Kjemi- og prosessklassen inviterte inn til å vise frem sin skolehverdag. De to lot seg imponere.
– Meløy Videregående Skole er høyt på ønskelista til ungdom i regionen og det forstår jeg veldig godt etter å ha sett det med egne øyne, sier Alfheim.
Kjemi- og prosessklassen har i år måttet utvide med fire ekstra plasser, grunnet stort søkertall. På skolen får de prøvd seg med ekte utstyr som simulerer det de vil møte ute i bedriftene som lærlinger.
– Det som blir viktig er å legge til rette for at disse elevene blir værende i Nord-Norge og bidrar til å utvikle industrien her. Da må bedriftene være frempå og rekruttere dem, oppfordrer Alfheim.
Han spilte også inn til næringsministeren at industrien i enda større grad bør bidra med utstyr til yrkesfagene, slik at elevene får så realistisk og god utdanning som mulig.
