– Vi må styrke den høyere yrkesfaglige utdanningen i Norge
AU-medlem Henning Skau har vært på Stortinget i samtale med Arbeiderpartiets utdanningsfraksjon med et tydelig standpunkt om å løfte høyere yrkesfaglig utdanning, og statusen til fagskolene i Norge. – Vi må rive ned barrierene og sørge for at fagskolene får den støtten de trenger, sier Skau.
Skau besøkte Stortinget for å komme med innspill til en ny stortingsmelding om høyrere yrkesfaglig utdanning som regjeringen jobber med, og som skal legges frem i 2025.
– Det er veldig viktig for oss å være på ballen og være i dialog med utdanningsfraksjonen. Vi må påvirke og få gjennomslag for vår politikk, slår han fast.
– Politikerne har ikke reagert så kraftig som de burde
IE&FLT har jobbet hardt for å få gjennomslag for utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og Skau har selv vært leder av Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter før han ble en del av ledelsen i tidligere FLT, nå IE&FLT.
– I de bransjene våre medlemmer jobber i – både industri, næringsliv og arbeidsliv – er det et stort behov for personer med høyere yrkesfaglig utdanning, forklarer han.
I fjor manglet norske virksomheter nesten 53 000 arbeidstakere. Behovet for kvalifisert arbeidskraft øker, særlig innen tekniske fag og helsesektoren.
I følge NHO sitt kompetansebarometer så svarer 68% av medlemsbedriftene våre at de har et stort behov for kandidater med høyere yrkesfaglig utdanning, etterfulgt av bachelor på 61% og master på 48%.
– Politikerne har ikke reagert så kraftig på det som de burde gjort, og vi håper at de nå følger opp ambisjonen i Hurdalsplattformen om en kraftig opptrappingsplan, slår Skau fast.
Samfunnet bør bruke ressurser på utdanning som arbeidslivet har bruk for
Skau mener at vi må tenke nøyere gjennom dimensjoneringen av utdanningen i Norge, slik at vi sikrer næringslivet den kompetansen de faktisk trenger og som etterspørres.
– Det er veldig dårlig samfunnsøkonomi å bruke mye penger på utdanning som arbeidslivet strengt tatt ikke har bruk for. Det er viktig med dannelse, men det må være en balansegang her, og det har gått litt for langt, der fagskolene ikke blir anerkjent, påpeker han.
Skau beskriver finansieringen av fagskolene kontra universiteter og høyskoler som natt og dag. i 2022 fikk statlige universiteter og høyskoler 41 milliarder i finansiering, mens fagskolene fikk 1, 3 milliarder.
– Samtidig dekker finansieringen av fagskoleplassene kun 2/3 deler av kostnadene knyttet til hvert enkelt studietilbud, forklarer han.
Han påpeker at dette gjør det vanskelig å fokusere på kvalitetshevende tiltak i fagskolene slik situasjonen er i dag.
– Finansieringen er såpass dårlig at fagskolene må søke på utviklingsmidler for å kjøpe nye stoler, pulter og PC-er til undervisningen. I stedet for at de kan fokusere på å lage nye studietilbud. Det skjer ikke i universitets- og høyskolesektoren, konstaterer han.
Norge ligger bakpå
Ifølge Skau er en av de store barrierene i dag hvordan utdanningssystemet i Norge er bygget opp.
Han forklarer at den høyeste yrkesfaglige utdanningen på fagskoler i Norge er på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), mens bachelorgrader ved universiteter og høyskoler er på nivå 6, mastergrader på nivå 7, og doktorgrader på nivå 8.
Dermed når fagskoleutdanninger ikke opp til bachelorgradnivå, selv om de faglig sett kan være på nivå 6 eller 7. Til sammenligning er videregående opplæring på nivå 4.
– Norske utdanningsinstitusjoner har rett og slett ikke lov til å tilby yrkesfaglig kompetanse på et nivå over 5, til tross for at det etterspørres kompetanse på nivå 6, 7 og 8, bemerker Skau.
Han forteller at i andre land i Europa har de to parallelle utdanningssøyler, en yrkesfaglig og en akademisk, der studenter kan ta utdanning helt opp til nivået med doktorgrad. Han nevner land som Tyskland, Sverige og Nederland.
– I disse landene kan du gå helt til topps begge veier. Det er ingen dum idé å endre systemet vi har i Norge i dag, noe som også er anbefalt av for eksempel NOKUT, sier Skau.
– Vi må begynne å tilby yrkesfaglig utdanning på høyere nivåer, og de som allerede er på det nivået og de som har fått en sånn utdanning, må bli anerkjent på det nivået de burde ligge på, understreker han.
– Stortingsmeldingen må ha klare tiltak
Skau håper at det er noen klare tiltak i den stortingsmeldingen som kommer, og at det ikke blir enda mer utredninger. Han er tydelig i hva IE&FLT krever.
– Vi krever langt flere studieplasser, en kraftig og forutsigbar opptrappingsplan slik at vi når 100 000 studieplasser. Finansieringen må økes til å dekke det reelle kostnadsbehovet, og samtidig gir en fleksibilitet til å jobbe med utvikling, nye prosjekter, nye studier og kvalitetssikrende tiltak, konstaterer han.
– Også må dette NKR-nivåsystemet endres slik at man har lov å tilby utdanning på de nivåene det faktisk etterspørres i arbeidslivet, sier Skau.
– Fagskoler er viktige for denne regjeringen
Stortingsrepresentant Lise Selnes sier at det var et godt møte og klare innspill fra IE&FLT sine representanter.
– Og særlig om den kommende stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning. Beskjeden er klar: Norsk arbeidsliv trenger flere med fagskoleutdanning i årene fremover, sier Selnes.
Hun understreker at fagskolene er viktige for denne regjeringen.
– I april kom nyheten om at regjeringen tildeler nesten 80 millioner til utviklingsprosjekter og nytt utstyr på fagskolene, og i mai ble det bredt flertall for fagskoleombud i Stortinget, en sak Arbeiderpartiet har kjempet for i mange år. Vi sa vi skulle gjøre det i Hurdalsplattformen, og vi leverer på det. Det styrker rettssikkerheten til studentene. Nå skal vi levere en solid fagskolemelding i løpet av det neste året. Det gleder jeg meg til, sier Selnes.
IE&FLT har allerede sendt inn innspill til stortingsmeldingen via LO.