onsdag 13. juli 2016
Nesten halvparten av de som reiser offshore har opplevd frykt eller ubehag på helikopterturen til og fra jobb i Nordsjøen, viser en ny undersøkelse. -Et skremmende høyt tall som vi må ta på alvor, sier leder av Industri Energi sitt helikopterutvalg, Henrik Solvorn Fjeldsbø.
I samarbeid med Bergens Tidende har Industri Energi gjennomført en spørreundersøkelse blant forbundets medlemmer som jobber offshore om hvordan de opplever helikoptersikkerheten på sokkelen. 16.000 medlemmer ble spurt, 3400 har svart.
Hele 45 prosent svarer at de har opplevd frykt eller ubehag på helikopterturen. Nesten 20 prosent opplever frykt eller ubehag omtrent annenhver gang de flyr med helikopter. Og over seks prosent svarer at de er redd hver gang de flyr offshore. Over 30 prosent svarer at de har opplevd en uønsket hendelse i forbindelse med helikopterturene.
-Dette er hverdagen for oljearbeiderne på sokkelen. Offshorearbeiderne har ikke mulighet til å velge annet transportmiddel enn helikopter for å komme seg på jobb. Det må tas på alvor når så mange folk sier at de føler frykt eller ubehag, sier forbundssekretær og leder av Industri Energi sitt helikopterutvalg, Henrik Solvorn Fjeldsbø.
Han slår likevel fast at helikopterflyging på norsk sokkel er trygt og i verdensklasse.
-Det er trygt å fly helikopter offshore i Norge. Helikoptertypen som var involvert i Turøy-ulykken (Airbus H225 Super Puma) er satt på bakken. Og før ulykken var det gått 19 år siden sist fatale helikopterulykke på norsk sokkel.
Men, understreker han, sikkerhet er ferskvare som stadig må vedlikeholdes og forbedres.
Temperaturføler om opplevd sikkerhet
Den ferske spørreundersøkelsen er en «temperaturføler» i forhold til passasjerenes opplevde sikkerhet rett etter en tragisk ulykke.
-Vi skal ha det i bakhodet når vi leser resultatene fra undersøkelsen, sier Fjeldsbø.
Han mener likevel de fleste svarene er som forventet.
-Det første som slår meg er at svarene i all hovedsak er som forventet. Men noen tall stikker seg ut i mer negativ retning enn forventet, for eksempel at 70 prosent av medlemmene oppgir at de ville reservert seg mot å fly Super Puma-helikopter hvis de kunne velge, sier Fjeldsbø.
Svekket tillit til Airbus
Undersøkelsen viser dessuten at passasjerene som flyr mest Super Puma langt oftere opplever frykt, ubehag og uønskede hendelser på reisen offshore.
– Hva som er grunnen til disse svarene er uklart, men det kan ha sammenheng med at undersøkelsen er gjennomført rett etter ulykken med et Super Puma-helikopter og at svarene påvirkes av dette. Det kan også ha sammenheng med en generell misnøye med denne helikoptertypen. Uansett er det et tydelig signal fra våre medlemmer om at de ikke vil fly Super Puma, sier Fjeldsbø.
Spørreundersøkelsen viser også at tilliten til helikopterprodusenten Airbus er på et lavmål etter ulykken.
– Ingen er tjent med spekulasjoner rundt årsaken til ulykken, men når Airbus tidligere pekte på alt annet enn seg selv som mulig årsak til ulykken, mens Havarikommisjonen nå viser at det sannsynligvis er trøtthetsbrudd i girboksen som førte til ulykken, så slår det dårlig ut for produsenten, sier Fjeldsbø.
Han opplyser at forbundet har indikasjoner på at man trolig ikke vil se Super Puma-helikoptre (Airbus H225/EC225 og AS332 L2) i passasjertrafikk til sokkelen igjen.
-Det er forståelig at oljeselskapene nå velger å se på andre alternativ, sier han.
Må jobbe med passasjerenes opplevelser
Helikopterekspert Henrik Fjeldsbø understreker at oljeselskaper og helikopterselskaper ikke må kimse av passasjerenes opplevelse av sikkerheten.
-Vi har en jobb å gjøre i forhold til den opplevde sikkerheten blant passasjerene. Det skal ikke være sånn at enkelte passasjerer, og deres familier, er livredde hver gang de skal på jobb i Nordsjøen. Noe må gjøres i forhold til hva folk føler når de flyr med helikopter, sier han.
Fjeldsbø viser til eksempler der pilotene i forkant av en flyging møter passasjerene og informerer dem om flyturen. – Det kan i mange tilfeller ha en beroligende effekt, sier Fjeldsbø og påpeker at passasjerene har svært stor tillit til helikopterpilotene. Hele 94 prosent svarer at de har bra tillit til pilotene.
Fjeldsbø mener det også bør være mulig å gi et bedre tilbud til offshorearbeidere som føler frykt eller ubehag når de flyr med helikopter.
– Kanskje det bør tilbys et kurs for de som er redd for å fly med helikopter, slik man kan ta hvis man har flyskrekk. Jeg tror det er fullt mulig å gjøre noe for å forbedre folks opplevelse av sikkerheten under helikopterflyging. Jeg vil diskutere dette videre med oljeselskaper, helikopterselskaper og muligens treningssentrene, sier Fjeldsbø.
Kostnadskutt er ikke veien å gå
De omfattende kostnadskuttene som pågår i oljebransjen slår negativt ut for helikoptertransporten, mener flertallet av helikopterpassasjerene.
I undersøkelsen svarer 56 prosent «ja, negativt» på spørsmålet «opplever du at nedskjæringer i oljebransjen det siste året har påvirket helikoptertransporten». 1 prosent svarer «ja, positivt», mens 34 prosent svarer «nei». Resten svarer at spørsmålet ikke er relevant for dem.
-Kostnadskutt innen helikoptertransport er ikke rette veien å gå. Dette er en bransje som fra før opererte med små økonomiske marginer, sier Henrik Fjeldsbø og viser til den nye kontrakten på flyginger fra Bergen og Florø, der Statoil har krevd betydelige kostnadsreduksjon og kortere snutid på bakken.
Ved kortere opphold på bakken blir det mindre tid til vedlikehold og sjekk av helikopteret.
-Vi klarer ikke å se at slike kostnadsbesparelser har positiv virkning på sikkerheten, snarere tvert om. Nedskjæringer rammer helikopterbransjen hardt allerede. Og med enda dårligere kontrakter risikerer du ikke bare å kutte til beinet, men du risikerer at beinet blir kuttet av, sier han.
Han er også sterkt kritisk til ordninger der oljeselskapene gir helikopterselskapene økonomisk straff ved forsinkelser. –Såkalte penalties er et unødvendig pressmiddel. I bunn og grunn vitner det om en mistillit til hele systemet, og vi har sett eksempler der oljeselskapene ser sitt snitt til å tjene noen kroner ekstra ved å bruke slik straff.
Ifølge Fjeldsbø er tallene i helikopterundersøkelsen i overensstemmelse med tall fra Petroleumstilsynets risikorapport (RNNP) som viser klar sammenheng mellom kostnadskutt og folks oppfattelse av sikkerheten.
-Det er et alvorlig signal når ansatte i alle deler av oljebransjen opplever at det blir mindre fokus på helse, miljø og sikkerhet. Vi ser en negativ trend innen HMS i hele oljebransjen, der det er flere hendelser enn tidligere. Industri Energi kan aldri akseptere at kostnadskutt går utover sikkerhetsnivået, sier han.
EU-regelverk går i feil retning
Henrik Fjeldsbø trekker fram det nye felleseuropeiske offshorehelikopterregelverket (HOFO) som EU vil innføre i Norge fra 2018, som et skrekkeksempel.
-Hvis EUs helikopterregelverk blir innført på norsk sokkel får vi et nytt regelverk, der hensynet til fri konkurranse i Europa står sterkere enn hensynet til flysikkerhet. Vi risikerer å få en situasjon der nye helikopteroperatører, uten norsk driftstillatelse, med utenlandskregistrerte helikoptre og med utenlandske piloter, som ikke snakker norsk, fritt kan operere på sokkelen.
Fjeldsbø mener det er svært bekymringsfull utvikling, særlig i dagens tøffe økonomiske tider.
-I perioder med lav inntjening vil effektiviseringspresset på olje- og helikopterselskapene bli enda sterkere, og selskapene vil lete etter nye kostnadsbesparende løsninger. Da frykter jeg veien ligger åpen for nye, mindre seriøse helikopteraktører i markedet, aktører som ikke har det samme sterke fokus på sikkerheten som vi har i dag, sier han.
Fjeldsbø påpeker at det norske Luftfartstilsynet ikke kan føre tilsyn med utenlandskregistrerte helikoptre. -Da risikerer vi at det blir ungarske eller rumenske tilsyn som skal ha kontroll med sikkerheten på maskiner som flyr til og fra norsk sokkel.
Trenger et fungerende trepartssamarbeid
Henrik Fjeldsbø frykter dessuten at nye helikopteraktører ikke vil delta i det forpliktende trepartssamarbeidet i Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF).
– Alle aktørene i helikopterbransjen møtes jevnlig i SF. Der diskuterer oljeselskaper, helikopterselskaper, luftfartsmyndigheter og fagforeninger sikkerhetsrelaterte spørsmål. Hvor stor er sannsynligheten for at nye helikopteroperatører vil delta i et slikt forum, hvis de verken har en norsk driftsorganisasjon eller skal forholde seg til norske tilsynsmyndigheter, spør han.
Ifølge Fjeldsbø har trepartssamarbeidet hatt stor betydning for utviklingen av det høye sikkerhetsnivået vi ser innenfor helikoptervirksomheten på norsk sokkel.
-Alle aktørene i SF jobber mot det samme målet, nemlig at det skal være så trygt som mulig å fly helikopter offshore. Vi må ikke risikere at et slikt unikt samarbeid, bygd på gjensidig tillit, blir revet ned av et nytt EU-regelverk, sier han.
