Tillitsvalgte trenger verktøy for å jobbe med psykisk helse i bedriftene
Forskningsstiftelsen Fafo arrangerte denne uka et seminar i Oslo om psykisk helse på arbeidsplassene. Forbundssekretær Håkon Bjerkeli deltok fra Industri Energi og understrekte at tillitsvalgte og verneombud trenger verktøy for å kunne jobbe bedre med psykisk helse og det psykososiale arbeidsmiljøet i bedriftene.
I en fersk rapport understreker Fafo at psykisk helse ikke har fått stor nok plass i arbeidsmiljøarbeidet, at psykiske plager er en viktig årsak til fravær i arbeidslivet og at den enkeltes psykiske helse påvirkes sterkt av arbeidsmiljøet.
I rapporten, som er basert på spørreundersøkelse med 4700 tillitsvalgte fra alle LO-forbund, kommer det fram at hele 64 prosent av de tillitsvalgte har erfaring med medlemmer som har slitt med psykiske plager. Men bare halvparten av dem mener at de har kompetanse til å håndtere slike situasjoner.
Nesten 7 av 10 tillitsvalgte ønsker opplæring eller annen støtte for å kunne håndtere slike saker bedre. Og 61 prosent av de tillitsvalgte mener det er behov for å gjøre tiltak for å bedre forståelsen og åpenhet rundt psykisk helse på arbeidsplassen.
Psykisk helse på LO-kongressen
Nestleder Steinar Krogstad i LO viser til at det på LO-kongressen i fjor ble påpekt fra industrien at det er for lite kunnskap om hvordan man skal snakke om psykisk helse og at det kan ende tragisk.
-LO er opptatt av at folk ikke skal bli syke på jobb, heller ikke psykisk syk. Det trengs mer kunnskap om dette, sånn at vi i større grad kan jobbe forebyggende og få på plass tiltak, sier Krogstad.
Han mener det viktigste redskapet LO har er å skape trygghet i arbeidslivet, med fokus på hele, faste stillinger og godt partssamarbeid.
Arbeidsplassene er viktige forebyggingsarenaer
Liv bakke finne, stami
Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) understreker at det psykososiale arbeidsmiljøet er uhyre viktig for vår psykiske og fysiske helse.
-Arbeidsplassene er viktige forebyggingsarenaer i forhold til psykisk helse. Sosiale arrangementer er viktige, men mye viktigere er selve organiseringen av arbeidet, sier forsker Live Bakke Finne ved Stami.
Hun understreker at dårlig samhandling på jobb, rollekonflikter, jobbusikkerhet, ubalanse mellom innsats og belønning, ulike forventninger og høye jobbkrav med stor arbeidsmengde og tidspress, over tid kan gi angst og depresjon.
De positive effektene derimot er jobbkontroll, positive utfordringer, rolleklarhet, betryggende og rettferdig ledelse, sosial støtte, organisatorisk rettferdighet og en god organisasjonskultur.
Har satt psykisk helse på dagsorden
Forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi deltok i en panelsamtale på seminaret. Han forsikret at forbundet har satt psykisk helse på dagsorden.
-LO har tradisjonelt gjort en god jobb med det fysiske arbeidsmiljøet og sørget for at det blir brukt verneutstyr på arbeidsplassene, men har ikke vært like flink til å følge opp det psykososiale arbeidsmiljøet, sier Bjerkeli.
Han viser til at ved mannsdominerte industriarbeidsplasser har det ikke vært tradisjon for å snakke om psykisk helse. -Det er vi nå i ferd med å ta tak i, etter initiativ fra de tillitsvalgte i industrien selv, sier han.
Bjerkeli mener det er nødvendig å gjøre en risikokartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet ved den enkelte arbeidsplass, der tillitsvalgte, verneombud og bedriftene jobber sammen. Kanskje også med bedriftshelsetjenesten.
-I dette arbeidet er det viktig å være klar over hva som er de beskyttende og belastende faktorene for psykisk helse. Og det må være noen støttende verktøy for tillitsvalgte og verneombud, sier han og viser til at det nå pågår et arbeid i Arbeidstilsynet med å vurdere om et trengs en ny forskrift om psykososialt arbeidsmiljø. LO og Industri Energi deltar aktivt i dette arbeidet.
Forskrift vil være forpliktende
En ny forskrift om det psykososiale arbeidsmiljøet vil ifølge Bjerkeli være en klar forpliktelse som bedriftene må rette seg etter, og som verneombud og tilsyn kan stille krav ut fra.
-Et slikt verktøy vil være enklere og tydeligere å forholde seg til for alle parter. Og selv om en forskrift vil bygge på minstekrav, så forventer vi at bedriftene jobber kontinuerlig med forebyggende tiltak. Vi må tenke på vedlikehold av mennesket, på samme måte som vi gjør med maskinparken. Det er noe som må jobbes med hver dag, sier Bjerkeli.
Han mener en forskrift også vil gjøre det enklere å lage kompetanseprogrammer som sikrer at verneombud får den skoleringen de trenger for å kunne håndtere utfordringer rundt psykisk helse på en bedre måte.
– Når vi vet mer konkret hva som trengs, vil det være enklere å lage kompetansehevingsprogrammer og drive opplæring om psykisk helse ved den enkelte bedrift.
Trenger mer trygghet
Bjerkeli tror hovedutfordringen blir å skape nok trygghet på arbeidsplassene til at folk våger å snakke om psykiske helse.
-Alle partene i arbeidslivet er i utgangspunktet opptatt av at vi skal ha gode psykososiale forhold på jobb. Men for at vi skal lykkes må de ansatte føler seg trygge på at de kan ta opp saker om psykisk helse, uten å risikere at det får negative konsekvenser. Vi må tenke på den psykiske helsen som personlig verneutstyr, da er vi kommet langt.
– Hvis vi skal ta på alvor intensjonen om at vi skal ha et helsefremmende arbeidsliv, er det ikke tilstrekkelig å bare sikre at vi ikke pådrar oss psykiske lidelser som følge av arbeidet. Vi blir nødt til å se potensialet i alt det positive et godt arbeidsmiljø faktisk kan bidra med til den psykiske helsen, sier Bjerkeli.
Les mer:
Psykososiale arbeidsmiljøutfordringer vil prege framtidens arbeidsliv
Arbeidstilsynet vil styrke reguleringen av det psykososiale arbeidsmiljøet
Se opptak av seminaret “Tillitsvalgte og psykisk helse” på Youtube