Til minne om Gudmund Stensen
Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om at vår tidligere kollega, Gudmund Stensen, gikk bort fredag 17. juni.
Gudmund utdannet seg opprinnelig som telegrafist ved Radioskolen i Haugesund, men det skulle senere vise seg at han hadde et stort talent og hjerte for fagforeningsarbeid. Dette preget derfor store deler av hans yrkesliv.
Da oljeindustrien kom til norsk sokkel, var det med et betydelig innslag av utenlandske selskaper. Slett ikke alle var vant til å jobbe etter den norske modellen med samarbeid, fagforeninger og organiserte parter i arbeidslivet. Det var her Gudmund virkelig skulle sette store fotspor etter seg.
Sto i spissen for flyteriggavtalen
Gjennom flere tiår med fagforeningsarbeid, har han vært en av de som har stått i spissen for utviklingen av flyteriggavtalen: det som i dag utvilsomt er verdens beste tariffavtale for riggarbeidere.
I dette arbeidet var han kompromissløst opptatt av likebehandling: alle utenlandske ansatte skulle likebehandles med de norske, uten unntak. Han var også opptatt av å fremheve verdien av de tillitsvalgte i selskapene. Disse var i hans øyne ekstra verdifulle, fordi de var mennesker som stod frem og ytet mer enn det som var forventet av dem.
En viktig mentor
Gudmund var svært godt likt blant både kolleger, tillitsvalgte og medlemmer. Han hadde et lunt og godt humør, og var en person folk hadde stor tillit til. Han var også høyt respektert for sin solide fagkunnskap, ryddighet og presisjon i alt han gjorde.
Han var genuint glad i mennesker. Erfaringen, kompetansen og de gode personlige egenskapene førte derfor til at Gudmund etter hvert også ble en viktig mentor for både tillitsvalgte og nye kolleger i forbundet.
Han hadde alltid tid til deg
Selv etter at han sluttet i forbundet, har den hardtarbeidende fagforeningsmannen stadig vært en viktig ressurs. Både som faglig støtte, men også som oversetter og tolk, da han behersket profesjonell engelsk på høyt nivå.
Gudmund hadde alltid tid til deg, sies det. Et eksempel på dette er da en av våre ansatte ringte ham 17. mai, med spørsmål om hvordan en av tariffavtalens bestemmelser skulle tolkes. Da forlot han 17. mai-feiringen og tok seg tid til å gå gjennom saken og gi råd.
Fagforeningsarbeidet ble en livsstil for Gudmund. En livsstil som har satt varige spor i samfunnet vårt, og som har gitt tusenvis av arbeidstakere bedre lønns- og arbeidsforhold.
Savnet er stort, og våre tanker går til hans familie og nærmeste.
Frode Alfheim,
Forbundsleder, Industri Energi
