søndag 20. oktober 2019
Tidligere leder i ungdomsutvalget, nå offshorearbeider, Ann Ørjebu (32) holdt søndag et inspirerende innlegg på Ungdomskonferansen om hvorfor vi trenger industri i Norge og hvorfor ungdom skal engasjere seg i fagbevegelsen.
Ann Ørjebu tok et tilbakeblikk og viste hvordan arbeiderbevegelsen og industrien i Norge har utviklet seg side-om-side fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
-På den tiden var Norge og Irland de fattigste landene i Europa. Men vi lærte å lage strøm av vannkraft. Og på grunn av krafttap ved å føre strøm over lange avstander ble det i begynnelsen av 1900-tallet satt i gang en storstilt industribygging i Norge. Sammen med industriframveksten gikk arbeiderne som jobbet på fabrikkene sammen og dannet fagforbund. Etter påtrykk fra fagforeningene fikk arbeiderne økt lønn og bedre arbeidsmiljø. Og etter mange kamper fikk vi politisk påvirkning som ga oss lovverk som ga oss bedre beskyttelse, blant annet Arbeidsmiljøloven, som regnes som verdens beste vernelov.
Mange dragkamper med miljøvernere
Hun viser til at det historisk har vært mange dragkamper mellom fastlandsindustrien og miljøvernere.
-Men – i stor grad på grunn av brysomme miljøaktivister – har industrien blitt bedre. Og i dag eksisterer industri, lokalsamfunn og natur godt side om side, sier hun.
-I dag er det oljeindustrien som har alles øyne rettet mot seg. Men jeg har til gode å treffe en oljearbeider som ikke er opptatt av miljø, klima og natur, sier hun og minner om at all energiproduksjon har klimakonsekvenser og medfører inngrep i naturen.
-Vind- og solkraft krever store inngrep i naturen og medfører også betydelige klimautslipp, selv om selve produksjonen er fornybar. Vi vil aldri få fullstendig utslippsfri industri. Og må ikke være sort-hvitt i tankegangen rundt dette. Det vil aldri bli sånn at om vi stopper olje- og gassproduksjonen i Norge så har vi løst alle problemer. Vi må ha en debatt rundt dette, sier Ørjebu.
Kan ikke skylde på pølsemakeren
Hun viser til Idunn Tobiassen Mauseth som er prosessoperatør på Melkøya utenfor Hammerfest som nylig ble omtalt i Aftenposten.
-Idunn jobber med å kjøle ned gass slik at den kan fraktes med båt til folk andre steder i verden, som da ikke trenger å bruke kull som energikilde. Svære mengder CO2 fra gassen på Melkøya blir dessuten ført tilbake til feltet og reinjisert i bakken.
Hun minner også om hvor enorme inntekter olje- og gassektoren bidrar med inn i statskassen og oljefondet som snart passerer 10.000 milliarder kroner. –Dette er inntekter som går til fellesskapet. Ingen andre næringer kan sammenliknes med olje- og gassindustrien i forhold til hvor mye den bidrar med til statskassen, sier hun.
-Slik diskusjonen er nå blir det som om vi alle spiser pølser, men det er pølsemakeren som er idioten, sier hun.
Trenger faste jobber
Ørjebu tok også for seg fagbevegelsens rolle med å sikre folk gode, faste jobber.
–Alle som har vært midlertidig ansatt vet hvor slitsomt det er å ikke ha sikkerhet verken for fritid eller inntekt. Men LO og Industri Energi jobber utrettelig mot dette og har sørget for at hundrevis av folk som var midlertidig ansatte nå har en fast jobb å gå til, sier hun.
Engasjer deg i fagbevegelsen
Men hun understreker at fagbevegelsen ikke kan gjøre denne jobben hvis ikke folk engasjerer seg som medlemmer, og aller helst som tillitsvalgte. -Og vi må gjøre en jobb for å skolere politikerne som legger forholdene til rette med lovverk og bevilgninger.
-Politikerne elsker å besøke industriarbeidsplasser, særlig hvis de kan komme i media med et bilde av seg selv med hjelm. Vi må derfor ta med politikerne til industriarbeidsplassene og fortelle de hva vi er opptatt av. Sånn skal vi få de engasjert i våre saker, sier hun.
Hennes klare oppfordring til deltakerne på ungdomskonferansen var: – Engasjer deg i klubben og still som tillitsvalgt. Gjør en jobb for å gjøre ting enda bedre. Som industriarbeidere skal vi kreve vår rettsmessige plass. Og som fagbevegelse vil vi alltid være del av noe som er større enn oss selv. Det er alltid en plass i fagbevegelsen for de som vil gjøre en jobb, sier Ann Ørjebu.