Stortare – din beste venn i kos og nød

mandag 12. juni 2017

Stortare fra norskekysten er en viktig ingrediens i alt fra softis til medisiner. Den kan til og med redde hjertet ditt etter infarkt.

Stortare er en av de største fornybare ressursene i landet vårt. For folket på kysten har tang og tare alltid vært en venn. Gjennom århundrer har det blitt brukt til både brensel, gjødsel, mat og dyrefôr. Siden 1943 har det blitt høstet tare som råstoff for produksjon av alginat i Norge. Alginat er et unikt stoff med evne til å fortykke, stabilisere og danne geleer. Stoffet brukes i alt fra iskrem til medisin, for eksempel mot sure oppstøt.

Bruksområdene utvides stadig. Snart vil alginat også nå operasjonssalene og hyllene på apoteket. Forskere i USA har funnet ut at alginat kan redde livet til personer etter hjerteinfarkt ved injeksjon av ulike alginatformuleringer. Det kan nemlig bedre hjertets pumpeeffekt. Alginat kan også hjelpe deg til å gå ned i vekt, mener forskere ved Universitetet i Newcastle.

Endeløse muligheter

– Den siste nyheten er at alginat også kan brukes i bilbatteri og hjelpe på kapasiteten på batteriet. Mulighetene for bruk av alginat virker endeløse. Det er veldig spennende å se hva framtiden vil bringe, sier Tor Arthur Halvorsen.

Han er fabrikksjef for Norges eneste fabrikk for utvinning av alginat, FMC Biopolymer, som ligger ved Karmsundet i Karmøy. Fabrikken ble etablert i 1961 og har 107 ansatte og 15 lærlinger. 77 av de ansatte er medlemmer i Industri Energi.

Ber myndighetene tilrettelegge

Forskningsorganisasjonen Sintef mener det er enormt potensiale for vekst i verdiskapingen ved høsting av tare. De mener verdiskapingen vil vokse fra 1 milliard i 2010 til 40 milliarder i 2050. FMC Biopolymer mener vekstpotensialet er mye større enn som så.

– Taren dør av seg selv uansett etter 15-20 år. Derfor er det lurt å benytte seg av den. Vi har stor etterspørsel, men ønsker oss også mer. Råvarene våre er veldig gode, men vi trenger tilgang på høsteområder og mer marked. Åpningen av nye områder tar for lang tid, sier fabrikksjefen.

Han mener slike spørsmål bør behandles nasjonalt. Etter forvaltningsreformen i 2009 har det vært fylkeskommunal involvering i tareforvaltningen og dette har bidratt til lang saksbehandlingstid og diskusjoner uten forankring i fakta.

– Det er ineffektivt og skaper konflikt lokalt. Vi forventer at myndighetene legger til rette for verdiskapingen, ikke minst når de faktisk etterspør dette selv, sier Halvorsen.

Bærekraftig høsting

Stortaren hentes opp fra dypet langs store deler av norskekysten, fra Rogaland til Trøndelag. Jobben gjøres av sju høstebåter med river. Hvert år ender 150.000-170.000 tonn stortare opp på fabrikken ved Karmsundet i Karmøy. I tillegg brukes tørket tare fra Island, Chile og Tasmania. Produksjonen på fabrikken utgjør 20-30 prosent av verdens produksjon av høykvalitets alginat.

Høstingen skjer i femårssykluser. Det betyr at det går fem nye år før innhøstingen skjer på samme sted igjen, for å gi området hvile.

– Etter høstingen kommer det nye sporer i sjøen, og så vokser det ny tare. Det er ikke farlig for fisken med innhøsting. Havforskningsinstituttet har bekreftet at høstingen har mindre innvirkning på miljøet i havet. Vår forretningsidé er også å høste bærekraftig, forteller Halvorsen.

– Andre land kommer faktisk her for å lære om våre metoder, skyter tillitsvalgt Helge Norem inn.

Attraktiv læreplass

På land venter et omfattende arbeid med å omdanne taren om til alginat. FMC Biopolymer består av to fabrikker på Karmøy. Det mangler ikke på oppgaver for de ansatte underveis. Tillitsvalgt Helge Norem jobber seks skift, som skjermoperatør.

–Der overvåker og styrer jeg to produksjonslinjer (våtdelene av fabrikken på H1 og H2). Tørrdelen av produksjonslinjene på H1 og H2 er noe mer travelt og hektisk enn våtdelen og har derfor hver sin omsettingsoperatør som omsetter og justerer da inn pH, visk, fuktighet etter kundens ønsker, behov og krav, forteller han.

Med årene har bedriften blitt en populær arbeidsplass for de unge og lovende. I 2015 ble FMC Biopolymer kåret til årets lærlingbedrift i Rogaland.

Bytter eier

– Vi er en attraktiv lærlingbedrift. Det er veldig gøy at lærlingene vil komme til oss! For oss er de en utrolig ressurs. Vi har alltid inne 10-15 stykker. Målet vårt er å ha med én lærling per skift. I tillegg har vi lærlinger innenfor mekanisk, IT, elektro og automasjon, sier Halvorsen.

Nå venter nye tider for fabrikken. Nylig ble FMC Biopolymer kjøpt av det amerikanske konsernet DuPont. Endringen i eierskapet skjer fra 1. november.

– Vi ser på kjøpet som en ny og spennende mulighet for oss. Vårt inntrykk er at DuPont satser på utvikling og har et stort apparat mot kunder, sier fabrikksjefen og ser positivt på framtiden.