Lite tyder på at skattelettene i regjeringens statsbudsjett for 2016 er det krafttaket industrien trenger for vekst og arbeidsplasser. Skatteletter må ledsages med supplerende tiltak dersom de skal virke, som bedre avskrivningsregler. En lånegarantiordning for industrien er også et svært viktig tiltak, men heller ikke her leverer regjeringen.
Vekstfremmende skatteletter er omkvedet i statsbudsjettet 2016. Regjeringen senker selskapsskatten for næringslivet med 2 prosent, fra 27 til 25 prosent. Dette støtter Industri Energi, men vi er ikke overbevist om at dette betyr vekst, historien gir i alle fall få indikasjoner på at skatteletter alene medfører at selskapene reinvesterer økt overskudd i ny industriproduksjon.
Halvparten av skatteletten på vel 9 milliarder kroner går til lettelser i personbeskatningen, og fører til økt oljepengebruk.
Den usikre og svake veksten i globale markeder har ført til lavere produktpriser og redusert aksjeverdi på de aller fleste selskaper. Små overskudd kan medføre at mange selskaper ikke får glede av skatteletten på kort sikt. Det er også fare for at deler av gevinsten tas ut som utbytte, men en innstramming i utbytteskatten kan avhjelpe situasjonen.
Avskrivningsordningen er det viktigste industriverktøyet. Allikevel blir det nedprioritert
Skal slike skattekutt sikre vekst, må insentiver legges for å kanalisere denne kapitalen mot investeringer i industrien. Det aller viktigste verktøyet her er avskrivningsordningen.
Forrige regjering økte startavskrivningen med 10 prosent, noe industrien tok i mot med åpne armer. Det har siden blitt investert mange milliarder i landbasert industri, ofte i sammen med Enova der hvor prosjektene reduserer energibruk samt lokale og globale klima utslipp.
Industri Energi forventet at regjeringen i statsbudsjettet 2016 ville gjøre som de lovet i Sundvolden-erklæringen, nemlig å forbedre avskrivningsordningen for industrien. Det hadde ikke vært noe i veien for å gi ytterligere økt startavskrivning, men dette prioriterte altså ikke regjeringa, som heller har prioritert generelle skatteletter.
Denne mangelen på spissing inn mot industrien er det største problemet med statsbudsjettet, i tillegg til den høye bruken av oljeinntekter som setter press på krona, og dermed kan reversere et av de viktigste faktorene for at vi nå ikke er inne i en katastrofal periode.
2 prosent skattelette hjelper også svært lite i et marked med fallende aksjeverdier og kredittrating. Det vi trenger, er lånegarantier
Regjeringen innser åpenbart at det er vanskelige tider i markedet. De ser sikkert og at aksjeverdien og kredittratingen til industrien faller med lave produktpriser. Forhåpentlig skjønner de og at det er blitt mye dyrere for selskaper å sikre lån for investeringer i disse usikre tider. 2 prosent skattelette løser ikke dette problemet. Svaret på denne utfordringen er å gjøre som andre land i Europa, å tilby lånegarantier for industrien. Det har næringsministeren så langt avvist, og statsbudsjettet ga dessverre ingen indikasjoner på at arbeidet er i gang.
Lånegarantier er både lovlig i EU og i bruk i mange land, ikke avgrenset av regioner med lav vekst eller stor arbeidsledighet. Det beste eksemplet er kanskje Storbritannia som har utløst 50 store infrastruktur prosjekter innenfor industri, energi og infrastruktur.
Industri Energi håper regjeringen vil levere på Sundvolden-erklæringen i revidert eller i neste års budsjett. Industri forventer da og at lånegarantier er å finne i budsjettet. Skal det skje må Regjeringen snarest starte arbeidet med å notifisere en slik ordning for industrien.
