onsdag 3. juni 2015
1. juli trer nye regler for midlertidige ansettelser, aldersgrenser og arbeidstid i kraft. Dette er det du må vite om endringene i arbeidsmiljøloven.
Store protester til tross, 24. mars fikk regjeringen, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti, stortingsflertall for sitt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Reglene som gjelder fra 1. juli kan få store følger for mange.
Den største endringen er at arbeidsgiverne nå får generell adgang til å ansette i midlertidige stillinger i inntil tolv måneder. Etter denne perioden trenger bedriften ikke å gi noen begrunnelse for at ansettelsesforholdet opphører.
Arbeidsgiver får imidlertid 12 måneders karantene mot å ansette en annen i tilsvarende midlertidig stilling, og maks 15 prosent av staben i en bedrift kan være midlertidig ansatt.
– Mer komplisert
Videre reduseres «fireårsregelen» til tre år for sammenhengende ansettelser i vikariater eller på generelt grunnlag. Tre år gjelder imidlertid kun for arbeidsavtaler inngått etter 1. juli 2015. For andre videreføres den gjeldende fireårsregelen.
Forbundssekretær Christopher Birknes og områdeansvarlig Ommund Stokka sier at regelverket nå blir mer komplisert, og at det ikke lenger er slik at vanlige arbeidstakere nødvendigvis kan forstå hvilke rettigheter de har.
Tidligere var nemlig arbeidsmiljøloven tydelig på at midlertidige stillinger kun var tillatt for prosjekter og i vikariater for navngitte personer. Nå sier lovteksten at midlertidige stillinger er tillatt uten vilkår i inntil 12 måneder.
– Har man vært midlertidig ansatt i 12 måneder og én dag, har man ikke krav på fast stilling. Det gjelder først når man har vært midlertidig i tre år. Ved å si ifra og klage risikerer man dermed at bedriften kun får en advarsel og at man selv står uten jobb, sier Birknes.
– Sjekk kontrakten din
Regelendringen gjelder imidlertid ikke for de som leies inn via et vikarbyrå. For denne gruppen gjelder fortsatt de gamle reglene.
Deres viktigste råd til alle som er vikarer eller jobber på midlertidige kontrakter, er å sjekke arbeidskontrakten og undersøke om ansettelsesforholdet er lovlig. Blir du ansatt etter 1. juli, skal det stå i kontrakten hvilken lovhjemmel man er ansatt på.
72 år
Nytt er også at aldersgrensen i arbeidsmiljøloven heves fra 70 til 72 år. Samtidig økes den nedre grensen for bedriftsinterne aldersgrenser fra 67 til 70 år. Har det betydning for helse og sikkerhet, er det imidlertid anledning til å sette en lavere aldersgrense.
– Alle særavtaler blir dermed ugyldige, og man får ett år på seg til å rette opp, sier Birknes, og legger til at aldersgrenser som er tariffestet kan beholdes inntil tariffavtalen utløper.
Men selv om man kan stå i jobben til man er 72 år, har man ikke rett til sykepenger når man passerer 70 år, påpeker han. Blir man syk, står man dermed uten inntekt.
Reglene er slik at personer mellom 62 og 70 år har rett til sykepenger uavhengig av om de har tatt ut alderspensjon. Når man mellom 67 og 70 år har man rett til sykepenger hvis inntekten overstiger 2G. Denne gruppen kan få sykepenger fra NAV i opptil 60 dager. «60-dagersregelen» gjelder fra og med dagen etter man fylte 67 år og til og med dagen man fyller 70 år.
Mindre kompensasjon for beredskapsvakt
Også arbeidstidsbestemmelsene endres. For Industri Energis medlemmer får regelendringer knyttet til beredskapsvakt og overtid størst betydning – samt at Arbeidstilsynet får generell dispensasjon til godkjenne alternative turnuser, forteller forbundssekretær Harald Hageland.
Tidligere sa §10-4, tredje ledd, at man fikk kompensert én time for hver femte time man hadde beredskapsvakt. Nå får man kompensert én time for hver sjuende time på vakt.
69 timer på én uke
Når det gjelder arbeidstid, sier §10-5, andre ledd, at man i løpet av ett døgn ikke skal jobbe mer enn 12,5 timer i snittberegning. Dette er 2,5 timer mer enn tidligere. Mange av Industri Energis medlemmer jobber allerede i dag 12 timers skift, så dette får få praktiske konsekvenser.
§10-6, åttende ledd, sier videre at alminnelig arbeidstid og overtid ikke skal overstige 13 timer på ett døgn, eller 48 timer på 7 dager. Grensen på 48 timer gjennomsnittberegnes imidlertid over 8 uker. Fram til nå har regelen vært at ingen uker kunne overstige 54 timer. Denne grensen økes nå til til 69 timer.
Men det er altså fremdeles ikke lov til å overstige et snitt på 48 timer i løpet av en åtteukersperiode.
Mer makt til Arbeidstilsynet
Én regelendring som bekymrer Hageland, er endringene i §10-12, åttende ledd, som gir Arbeidstilsynet generell dispensasjon til å godkjenne unntakssøknader. Dette åpner for at arbeidsgivere som fram til nå har fått avslag på sine ønsker fra forbundene nå kan søke til Arbeidstilsynet og kanskje få ja.
– Dette skaper komplikasjoner. Arbeidstilsynet kan loven, men har ikke nødvendigvis nok kunnskap om tariffavtalene. De inneholder flere begrensninger, blant annet knyttet til arbeidslengde og hviletidsbestemmelser. En dispensasjon kan dermed være gyldig ut ifra arbeidsmiljøloven, men ulovlig og rettsstridig ifølge tariffavtalen, sier han.
Hageland oppfordrer de tillitsvalgte i bedriftene til å være mer våkne.
– Slik jeg ser det, er dette en klar svekkelse av arbeidsmiljøloven, sier han.
