torsdag 20. april 2017
Arbeiderpartiets landsmøte kan stanse et frislepp av kraftbransjen og prisgalopp i energimarkedet, skriver Hogne Hongset i en kronikk i Klassekampen.
Dette innlegget ble først publisert av Klassekampen
Riksrevisjonen har gitt Statnett hard kritikk for mangler ved analyser av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, med direkte henvisning til Statnetts kabelprosjekt til Storbritannia. Rapporten skal behandles i Stortinget i mai.
Vi kan eksportere energi som råvare, eller vi kan bruke den i verdiskapende prosesser. Et enkelt eksempel: Den energien Elkem bruker på ett år kunne kraftselskapene solgt til utlandet. Det ville gitt en milliard kroner. Basert på denne energien genererer Elkem en verdiskaping på åtte milliarder kroner, samtidig som dette gir 1.500 direkte arbeidsplasser her i landet. I tillegg kjøper Elkem varer og tjenester i Norge for tre milliarder kroner, noe som også genererer et stort antall arbeidsplasser.
Norge har allerede mer enn nok utvekslingskapasitet mot utlandet for å ha full forsyningssikkerhet, og for eksport av overskuddskraft. Flere kabler gir ikke mer kraft å eksportere, men flere kabler vil drive strømprisene her i landet opp. De kablene vi allerede har, har tatt strømprisen opp til nivået på kontinentet. Nå ønsker bransjen kabler til Storbritannia, der prisen til vanlig er skyhøyt over prisen i Norge. Det er ikke overraskende at kraftbransjen ønsker det britiske prisnivået importert til Norge, for det er her i landet bransjen selger 95 prosent av strømmen som produseres.
Med Venstres hjelp har regjeringen Solberg fått gjennom i Stortinget at kraftselskapene også skal kunne bygge egne kabler ut av landet. Ikke overraskende er den første private kabelen planlagt til nettopp Storbritannia.
Men først i løypa ligger Statnetts kabel. Prosjektet fikk konsesjon av Solberg-regjeringen i 2014. Kabelen skal ikke legges før i 2018, men noe forberedende arbeid er gjort. Dette arbeidet bør defineres som et minnesmerke over feilslått energipolitikk. For det er fullt mulig å vurdere dette prosjektet på nytt, gitt at det er politiske vilje til det. Riksrevisjonen har i en fersk rapport gitt Statnett generell og hard kritikk for svake samfunnsøkonomiske analyser, med direkte henvisning til Englandskabelen. Statnett kritiseres også for mangelfull informasjon til offentligheten.
Olje-og energiminister Terje Søviknes har ikke overraskende avvist en slik ny vurdering. Til Arbeiderpartiets landsmøte har fire fylkespartier spilt inn krav om stopp i bygging av flere kabler ut av landet, og landsmøtet skal ta standpunkt til et konkret forslag om å kreve lønnsomheten i Statnetts prosjekt gjennomgått på nytt.
Framsynte politikere sikret for over hundre år siden at vannkraften ble et felleseie for det norske folk, gjennom konsesjonslover og tilbakefall. Denne politikken utfordres nå av den sittende Solberg-regjeringen. Dels gjennom Høyres forslag om å delprivatisere Statkraft, dels gjennom uhemmet bygging av nye kabler til utlandet.
Stigende strømpriser vil selvsagt merkes best i bransjer som har energi som en sentral innsatsfaktor i produksjonen. Metallindustrien er et kjent eksempel, den kan komme til å bli slått ut i Norge. Men det er mange andre bransjer som også vil merke stigende energipriser, med tilhørende svekkelse av konkurransekraften.
Et mindre påaktet forhold er energiprisenes betydning i offentlig sektor. Alle betaler strømregninger,- barnehager, skoler, sykehjem og sykehus, kulturbygg og idrettshaller, all offentlig virksomhet har store energikostnader. Når strømprisene stiger, må alle kutte andre kostnader. Et sykehjem kan redusere tilbudet om fysioterapi, et sykehus kan vente med investeringer i nytt utstyr. En skole kan droppe vikar når noen er syke. Dette vil likevel ikke være nok. Økende strømpriser vil slå direkte inn på lønnsdannelsen i all offentlig virksomhet, på samme måte som de også påvirker lønnsevnen i privat næringsliv.
Økende strømpriser slår inn for absolutt alle, og de treffer dobbelt. De treffer privatøkonomien direkte, gjennom strømregningen. Så treffes alle også indirekte, når økende strømpriser slår inn i alle bedrifter og i all offentlig virksomhet. Lønnsnivået kommer under press, og arbeidsplasser vil forsvinne.
For tiden styres energipolitikken i alt for stor grad av en kraftbransje som har rene kommersielle egeninteresser. Hvis legemiddelindustrien hadde prøvd å få en tilsvarende kontroll over helsepolitikken, ville alle ha reagert. At svært mye av kraftproduksjonen i Norge er eid av det offentlige, gjør det ikke rimelig at bransjen skal få drive strømprisene opp til nivået i de landene rundt oss som har de høyeste prisene. Det spiller liten rolle for en minstepensjonist eller en bedrift på lønnsomhetsgrensen, eller et sykehjem, om kraftselskapet som sender strømregningen eies av en kommune, av Statkraft eller av et canadisk pensjonsfond. Regningen svir akkurat like mye.
Kan så Statnetts kabel til Storbritannia stoppes, hvis samfunnsøkonomien er feilvurdert? Selvsagt kan den det.
Det er ikke et økonomisk, teknisk eller juridisk spørsmål, – det er en politisk sak!
