Samarbeidskomiteene for elektrokjemisk og aluminium: – Stopp kuttet i CO2-kompensasjonen!
Regjeringen foreslår å kutte 2,4 milliarder kroner i industriens CO2-kompensasjon. Det er en politikk for tapte arbeidsplasser og økte globale utslipp.
Uttalelse fra samarbeidskomiteene i Industri Energi for aluminium og elektrokjemisk industri
Norge har vært med i kvotesystemet for klimagassutslipp siden 2008. Kvotesystemet kutter utslipp, men gir også en konkurranseulempe for industrien som konkurrerer med land med høye utslipp og svak klimapolitikk. Siden kvotesystemet ble innført har store deler av Europas industri flagget ut eller lagt ned. En tredjedel av aluminiumsproduksjonen er forsvunnet, og av den gjenværende produksjonen er halvparten stengt ned på grunn av høye energipriser.
Karbonlekkasje er et dobbelt tap – tapte arbeidsplasser og økte globale utslipp. Derfor ble CO2-kompensasjon innført for å forhindre karbonlekkasje. CO2-kompensasjonen er en viktig forutsetning for at Norge kan være Europas største leverandør av aluminium, silisium, ferrolegeringer, kobber, nikkel og sink.
CO2-kompensasjonen kompenserer for at økte kvotepriser øker kraftprisene. CO2-kvoteprisen øker kraftprisene i Europa, som gjennom utenlandskablene smitter over på kraftprisene for norsk industri. Det betyr at CO2-kvoteprisen flytter kostnaden for kull- og gasskraft over på norsk industri som bruker utslippsfri vann- og vindkraft. CO2-kompensasjonen har ingenting med industriens egne utslipp å gjøre, industriens egne utslipp er kvotepliktige og må reduseres i takt med kvotesystemet.
Les også: Industritopper kritiske til CO2-grep: – Skuffet og overrasket (E24)
Klima- og miljødepartementet påstår at CO2-kompensasjonen blir for dyr. Det er feil. Ifølge en utredning fra Oslo Economics vil Norge frem mot 2030 få over 630 milliarder kroner i inntekter fra kvotesystemet, direkte gjennom salg av klimakvoter og indirekte gjennom økt skatt og utbytte fra kraftsektoren. Klima- og miljødepartementet anslår at CO2-kompensasjon vil koste i overkant av 100 milliarder kroner i samme periode. CO2-kompensasjonen er derfor en ordning som mer enn betaler seg selv.
I statsbudsjettet 2023 innførte regjeringen et gulv på 200 kroner, slik at staten bare gir CO2-kompensasjon for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner. Stortinget vedtok da at regjeringen må komme med en langsiktig løsning for CO2-kompensasjon og at den må utvikles i dialog med industrien. Dialogen skjedde aldri og den endelige løsningen kom ikke. Istedenfor valgte regjeringen å nesten doble gulvet til 375 kroner. Dermed kuttes 2,4 milliarder kroner i CO2-kompensasjon i året. Kompensasjonsgraden er 75 % og kvoteprisen ligger for tiden på 900 til 950 kroner, noe som betyr at det er 75 % kompensasjon som først slår inn etter at 40 % av kvoteprisen er trukket fra.
Kuttet i CO2-kompensasjon kommer på toppen av høye kraftpriser, kraftmangel, full stans i tilknytning til strømnettet, økte kvotepriser og store skatteøkninger på fornybar kraft. Det er en selvpåført og potensielt dødelig miks for norsk industri.
Industrien vil kutte utslipp. Prosessindustrien har allerede kuttet utslippene sine med over 40 % siden 1990, samtidig som lønnsomheten har økt betydelig. Mange av industrikonsernene har egne klimaplaner som overstiger Norges klimamål. Norsk industri produserer varer av høyeste kvalitet og med verdens laveste utslipp – men forutsetningen er at rammevilkårene er på plass.
Norge skal være industriens førstevalg. Da trenger vi en politikk for flere arbeidsplasser og lavere utslipp – ikke en politikk for tapte arbeidsplasser og økte utslipp. Stopp kuttet i CO2-kompensasjonen!
