onsdag 11. mai 2016
I revidert nasjonalbudsjett økes oljepengebruken med ytterligere 10 milliarder kroner, bare en tiendedel av dette går til tiltak mot arbeidsledighet. Nestleder Frode Alfheim i Industri Energi er skuffet over at regjeringen ikke tar de som har mistet jobbene sine, mer på alvor.
Industri Energi hadde forhåpninger om at budsjettet ville inneholde midler til å hjelpe de av våre medlemmer som har mistet jobbene sine, inn igjen arbeidsmarkedet.
– Det er med skuffelse vi må konstatere at en nok en gyllen anledning til å sette i verk kraftfulle tiltak mot arbeidsledigheten glir forbi, sier Alfheim.
Vekst i oljepengebruk truer kronekursen
Nestlederener sværtbekymret over den store og vedvarende veksten i bruk av oljepenger over offentlige budsjetter fra regjeringen.
– Dette budsjettet viser at handlingsrommet til å møte ledighetskrisen som vi står ovenfor, for lengst er brukt opp i skattelette som ikke skaper arbeidsplasser, kommentererAlfheim.
Utgiftene som dekkes av oljepenger på statsbudsjettet, har vokst fra 167 milliarder i 2015 til 205,9 milliarder i 2016 og utgjør nå omtrent en femtedel av utgiftene.
– Det er en voldsom økning. Vi er sterkt bekymret for hvilke konsekvenser dette får for kronekursen, og dermed også landbasert industri som lever av å eksportere produktene, sier Alfheim.
Kronekursen er et avgjørende konkurransevilkår for landbasert industri. Den har de siste årene vært gunstig og dermedet positivt bidrag til å opprettholde konkurranseevnen til landindustrien.
Sterkt stigende arbeidsledighet
Bildet som tegnes av framtidsutsiktene i det reviderte budsjettet med halvert vekst i norsk økonomi og stigende arbeidsledighet, er dystre. Dette kommer på toppen av en arbeidsledighet som allerede har rammet135.000 personer, den høyeste Statistisk Sentralbyrå har notert noen gang.
– Mange av våre medlemmer har mistet jobbene sine i det siste, vi hadde håpet regjeringen kom med kraftfulle tiltak som kunne gi dem et håp om å komme tilbake i arbeid, sier en frustrert Alfheim.
Regjeringas tiltakspakke mot arbeidsledighet er på 900 millioner og er i all hovedsak innrettet mot vedlikehold og investeringstiltak i kommunal sektor og på riksveger. I de 900 millioneneligger også 50 millioner til petroleumsforskning gjennom DEMO2000. Dette er en satsing Industri Energi har jobbet for.
– Det er gledelig at regjeringen fortsetter med økt satsing på petroleumsforskning, sier Aflheim.
Utvidelse av permitteringsordningen er en mager trøst
I forbindelse med frontfagsforhandlingene gikk regjeringen med på å øke permitteringsperioden til 52 uker. Arbeidsgiver vil få en ekstra periode med fem dagers lønnsplikt etter de første 30 ukene.
– Det er svært gledelig at regjeringen endelig øker permitteringsperioden, dette er noe vi har jobba hardt og lenge for sier Alfheim.
Han legger til at dette er en mager trøst for alle de som allerede har mistet jobben.
– Når vi vet hvor viktig oljepengene er for å finansiere velferdsordningene skulle det da også bare mangle at ikke næringen nå gis en større mulighet til å beholde kompetanse gjennom en tøff periode, påpekerAlfheim.
Endringene er foreslått å tre i kraft fra 1. juli og vil også omfatte de som er inne i en permitteringsperiode, men vil ikke gjelde for de som har nådd maks antall uker før ikrafttredelsen. Forslaget anslås å øke bevilgningsbehovet med 45 millioner i 2016 og 95 millioner i 2017.
Industri Energi har også jobbet for at permitteringsreglene må tilpasses rotasjonsordninger offshore, dette har vi så langt ikke fått gehør for. Alfheim understreker at forbundet fremdeles kommer til å jobbe for likebehandling av arbeidstakere i offshore-turnus og arbeidstakere i mer normale arbeidstidsordninger.