Nye psykososiale arbeidsmiljø-utfordringer vil prege framtidens arbeidsliv
-Vi kommer til å se mer psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringer framover. Det må vi allerede nå forbedrede oss på og ta tak i, sier forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi.
Det pågår for tiden et arbeid i regi av Arbeidstilsynet som ser på behovet for en egen forskrift om psykososialt arbeidsmiljø. Industri Energi deltar aktivt i dette arbeidet i samarbeid med LO.
-Det er stort behov for en slik forskrift, siden psykososiale og organisatoriske utfordringer i arbeidslivet vil øke i omfang i tiden framover. Og det vil være krevende å håndtere på mange arbeidsplasser, sier forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli som er Industri Energis representant i dette arbeidet.
Han viser til at nye arbeidsformer med stadig mer bruk av ny informasjonsteknologi, mindre tilhørighet til bedriften, mindre samhold på arbeidsplassene, samt vagere skille mellom arbeidstid og fritid vil bre om seg. I tillegg må folk forvente å måtte stå lenger i arbeidslivet enn i dag.
Den kanskje største utfordringen handler om å ta vare på hele mennesket
Håkon bjerkeli, forbundssekretær
-Det fører med seg nye utfordringer for det psykososiale arbeidsmiljøet. Den kanskje største utfordringen i framtidens arbeidsliv handler om hvordan man skal klare å ta vare på hele mennesket, sier Bjerkeli.
Utvisket skille mellom jobb og fritid
Hva er psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø?
-Dette henger tett sammen. Et godt psykososialt arbeidsmiljø betyr at arbeidsplassen er tilrettelagt for at arbeidstakere skal ha åpne, trygge arbeidsforhold og relasjoner på jobben. Dette sørger for økt trivsel på arbeidsplassen, som igjen gir lavere sykefravær og økt effektivitet for en virksomhet. Mens det organisatoriske arbeidsmiljøet handler om hvordan arbeidet er organisert og lagt til rette, samt hvordan arbeidsplassen er utformet og innredet. Det psykososiale og organisatoriske er gjensidig avhengig av hverandre og er i grunnen to sider av samme sak, sier Bjerkeli.
Han forklarer at vi i norsk arbeidsliv er blitt ganske flinke til å unngå tunge løft og sørge for at de ansatte bruker nødvendig verneutstyr.
– Men det er den enkle delen av arbeidsmiljøet. Det som har blitt tydeligere de siste årene, og som akselererte i omfang og tempo under pandemien, er utfordringer som er mer krevende å jobbe med, som ikke måles med et apparat. Vi forventer for eksempel å se mer HMS-utfordringer knyttet til «det oppstykkede arbeidslivet». Det vil si skillet mellom når du er på jobb og når du har fri, samt hvor og hvordan du jobber. En slik utvikling kan virke fremmedgjørende for folk i forhold til arbeidslivet.
-Mye er usikkert om framtidens arbeidsliv, men det som er helt sikkert er at det er i stadig endring og bringer med seg helt nye utfordringer for den enkelte. Da må vi samtidig klare å ta vare på sinnet til folk og sørge for at vi har et inkluderende arbeidsliv. Alle kan bidra med noe i arbeidslivet, alle skal ha lov til å bidra. Og vi kommer til å trenge alle, sier han.
Finnes mye kunnskap allerede
Bjerkeli understreker at det allerede finnes mye kunnskap om dette i fagmiljøene, men han slår fast at det vil bli vanskelige og langvarige prosesser for bedriftene å håndtere det på en god måte.
– Her er det ingen «quick fix» for innkjøpsavdelingene. Det handler mye om kultur og om hvordan mennesker samhandler og påvirker hverandre. Det handler også om hvordan arbeidet er organisert og hvordan det skal utføres i framtiden. Dette er kompliserte prosesser, sier han og understreker at de nye utfordringene henger sammen med kjente utfordringer som arbeidstid, skiftplaner, inkluderende arbeidsliv, medvirkning og liknende, som verneombudene på arbeidsplassene allerede jobber mye med.
Mange spør seg om de selv vil bli omfattet av nye psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringer. Bjerkeli er tydelig på at all den tid mennesket er involvert, så vil disse utfordringene komme, enten du jobber i en industrihall, på en oljeplattform, i et lager eller på kontor.
– Det å ivareta de psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringene på en god måte blir viktig for alle. Det er ikke sånn at det psykososiale arbeidsmiljøet bare handler om det som skjer mellom folk. Det handler også om hvordan arbeidsmiljøet skal ivaretas for de som jobber alene, for dem vil det bli enda flere av, sier han.
Arbeid skal være helsefremmende
Bjerkeli viser til formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven som slår fast at vi skal ha et helsefremmende arbeidsliv i Norge.
Frykten er framtidens arbeidsliv vil føre til at flere vil falle utenfor
Håkon Bjerkeli, forbundssekretær
– I dette ligger en erkjennelse av at arbeidslivet påvirker helsen til arbeidstakerne. Det skal være positivt å jobbe, og jobben skal gi deg noe som du ikke ville fått hvis du ikke jobbet. For de aller fleste, så er jobben sånn sett helsefremmende, men dessverre ikke for alle. Frykten er at framtidens arbeidsliv vil føre til at flere faller utenfor, hvis ikke de psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringene blir tatt tak i på en god måte, sier Bjerkeli.
Han påpeker at det dessuten vil bli mangel på arbeidskraft i mange bransjer.
–Mye tyder på at det blir vanskeligere for bedriftene å få tak i folkene de trenger. Det å drive opplæring av ansatte, og så oppleve at de bytter arbeidssted eller blir sykmeldt, vil koste bedriftene mye. Det vil altså være fornuftig for bedriftene å investere i folks trivsel, helse og velvære, sånn at de blir værende i bedriftene. – Over tid er jeg overbevist om at det vil være bra, både for bunnlinjen til bedriftene og ikke minst samfunnsøkonomisk, å ta vare på folk ved å håndtere det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet på en god måte, sier Bjerkeli.
