onsdag 10. april 2019
Ferske tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) viser positiv utvikling på flere viktige områder, samtidig trengs det ytterligere forbedringer. – Det skjer ennå for mange uønskede hendelser, sier forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi.
RNNP-resultatet som ble lagt fram av Petroleumstilsynet i Stavanger i dag viser en positiv utvikling på flere områder, blant annet når det gjelder storulykkerisiko.
Det var ingen dødsulykker på norsk sokkel i fjor, men antall personskader er omtrent på samme nivå.
– Det er gledelig å at totalindikatoren går riktig vei. Samtidig er det områder med klart behov for ytterligere forbedring. Antall personskader har for eksempel ikke vist reelle forbedringer det siste tiåret, sier forbundssekretær Håkon Bjerkeli i Industri Energi.
Han viser også til at det fortsattskjer formange hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser, personskader og andre alvorlige hendelser.
– Senest denne uken skjedde det gasslekkasje på Aasta Hansteen i Norskehavet og plattformen er ennå nedstengt. Bransjen må for all del ikke lene seg tilbake og klappe seg på skulderen for gode resultater. HMS er ferskvare som krever kontinuerlig fokus, sier han.
Fortsatt mange uønskede hendelser
Antall hendelser med potensial for å føre til storulykker har vist en positiv utvikling siden 2002. I 2018 var det 31 slike hendelser, det er laveste antall hendelser som er registrert siden målingene startet.
Det ble registrert syv ikke-antente hydrokarbonlekkasjer i 2018, mot ti året før. Dette er det nest laveste antallet slike hendelser som er registrert. Det er fem år siden det ble registrert en hydrokarbonlekkasje i den alvorligste kategorien.
I fjor var det 14 brønnkontrollhendelser, 13 av disse var i laveste risikokategori og én i mellomste kategori. Det ble registrert seks skader på konstruksjoner og maritime systemer, tilsvarende tall for 2017 var fem.
På sokkelen ble det i 2018 registrert 193 rapporteringspliktige personskader (mot 204 i 2017). Av disse ble 25 kategorisert som alvorlige personskader (mot 29 i 2017). På landanleggene ble det i 2018 rapportert inn ni hendelser med alvorlig personskade.Tilsvarende tall for 2017 er seks.
Må lytte til folkene i den skarpe enden
Håkon Bjerkeli understreker at man gjerne glemmer er folkene som jobber på offshoreinnretningene og landanleggene. – Svarene i spørreundersøkelsene i RNNP fra 2013-2017 var nedslående og viste at oljearbeiderne opplevde økt risiko som følge av store omstillinger og kostnadskutt i bransjen. Disse tallene er kvalitetssikret i denne RNNP, påpeker Bjerkeli.
– Det er de som jobber der ute som sørger for at totalindikatoren går i positiv retning, men de rapporterer at det ikke er mer å gå på. Bransjen må ta på alvor når både spørreundersøkelsen og kvalitetssikringen av denne viser at offshorearbeiderne ikke har så god tillit til beslutningstakere på land. Det handler om nærhet til aktiviteten og risikoen, sier Bjerkeli.
Han viser også til at enkelte, ikke-navngitte, innretninger står for en stor del av bransjens totale HMS-kritiske vedlikeholdsetterslep. – Det som særlig bekymrer er flere funn av sprekker på bærende konstruksjoner, sier han.
Offshore dykkepersonell var for første gang er tatt med i RNNP-rapporten gjennom en egen spørreundersøkelse. – For mange dykkerne beskriver at de bryter prosedyrer, og for sjelden rapporterer de brudd eller avvik fra prosedyrer. Det bekymrer også at for mange dykkere mangler tillit til kompetansen hos ledere og støttepersonell, sier han.
Håkon Bjerkeli er helt enig med Ptil-direktøren som under framleggelsen av rapporten sa at bransjen ikke kan slå seg til ro med dagens resultater i RNNP. – Vi kan ikke slå oss til ro med dette.Det er ikke godt nok.
Han understreker at ansvaret for sikkerheten ligger hos selskapene. – Partsarbeidet er fundamentet, mens ansvaret ligger hos selskapene. Det er Industri Energi og Petroleumstilsynet helt enig om, sier Bjerkeli.
