fredag 27. januar 2017
– Det er på tide å kreve dokumentasjon på at Statoils kostnadskutt ikke påvirker HMS-nivået. Heller enn å nekte for en negativ utvikling i påvente av en varslet katastrofe, sier forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli.
Industri Energi har lenge advart om at utsatt vedlikehold og omfattende kostnadskutt i oljebransjen kan føre til ulykker og dødsfall.
I Statoils egen granskning av hendelsene på «Songa Endurance» og Mongstad i fjor høst erkjenner Statoil for dårlig risikovurdering. Marginer, økonomi og ressurstilgang trekkes også fram som bakenforliggende årsaker til utsatt overflatevedlikehold.
– Under overflaten ligger en mengde utsatte oppgaver og vedlikehold på grunn av kostnadsbesparelser de siste årene. Det er på tide at Ptil nå innser at kostnadskuttene på et tidspunkt kommer til å påvirke HMS-nivået i oljeindustrien. Før eller senere inntreffer det enda en alvorlig hendelse eller ulykke på sokkelen. Dette understøttes både av sikkerhetsteori, forskning og praksis. Da kan vi ikke fortsette å tro på at alle tiltak er forbedringstiltak, slik Statoils toppsjef Eldar Sætre har valgt å kalle det for det, sier Håkon Bjerkeli.
Farlig utvikling
Bjerkeli viser til at Statoils kontraktører ikke får kontrakt uten å redusere bemanning, og at dette nødvendigvis vil påvirke arbeidsmiljø og til sist også sikkerhet og beredskap.
– Ptil sitt tilsyn med forpleiningsbransjen har avdekket at samtlige involverte selskaper forteller de ikke har en sjans til å få kontrakt dersom de ikke reduserer bemanningen. Likeledes kan våre tillitsvalgte i oljeserviseselskapene fortelle om en utvikling hvor de presses til redusert bemanning.
– En oljeserviceansatt som sendes ut for å jobbe 12-12 skift, er i praksis er tilgjengelig ved behov 24/7, døgn etter døgn. De som arbeider på rigg vet godt at dette ikke kan samsvare med det fakta at ens egen sikkerhet er avhengig av kollegaenes årvåkenhet, kompetanse, hvile og fokus på oppgaven, sier han.
Beinhard personalfilosofi
Etter granskningen av brønnkontrollhendelsen på «Songa Endurance» poengterte Statoils teknologidirektør Margaret Øvrum at det nettopp var dyktig og kompetent mannskap som stoppet en videre utvikling av hendelsen. En utvikling som hadde storulykkepotensial.
– Paradokset i iveren etter å kutte bemanningen har aldri vært tydeligere. Og nå vil Statoil kutte bemanningen offshore. Alt stinker av beinhard personalfilosofi, tallstyring og manglende risikoforståelse i flere ledd, sier Bjerkeli.
Skremmende mange hendelser
Siste halvår har en dyster merittliste med tanke på storulykkepotensialet:
Aug: alvorlige korrosjonsskader på propantank oppdaget, manglende vedlikehold 12.okt: Stureterminalen – fem personer sendt til Haukeland universitetssykehus etter å ha blitt eksponert for hydrogensulfidgass (H2S) 15.okt: Songa Endurance – gasslekkasje 16.okt: Statfjord A – brann i skaft 16.okt.: Gullfaks A -gassalarm 22.okt: Snorre A – gassalarm på 25.okt.: Mongstad – hydrogenlekkasje 30.okt.: Gina Krog – kortsluttet kabel i tavlerom kunne tatt liv 25. nov.: Heimdal – brannalarm og varmeutvikling i turbin, produksjonsstans, 2. jan. 2017: Songa Encourage – vannintrengning og påfølgende 5 grader krengning
– Det bekrefter det vi har sagt lenge, nemlig at det er en klar sammenheng mellom Statoils nedskjæringspolitikk og fare for hms, med dødsfall som ytterste konsekvens, sier Bjerkeli.
Samtidig påpeker han at Petroleumstilsynet (Ptil) må ta rammebetingelsenes betydning på alvor og ikke utelukkende stole på et funksjonelt regelverk.
– Det er ingen grunn til at Ptil ikke skal være like krasse og tydelige som de som skal beskyttes av regelverket, nemlig arbeidstakerne. Det er på tide å kreve dokumentasjon for at kostnadskutt ikke påvirker HMS-nivået. Heller enn å nekte for en negativ utvikling i påvente av en varslet katastrofe, sier Håkon Bjerkeli.
