lørdag 6. juni 2015
Astrid Levåg (24) er en av de drøyt 70 personene som deltar på Industri Energis vask- og renskonferanse på Gardermoen denne helgen. Bransjen er et prioritert satsningsområde for forbundet, noe som tydeliggjøres i en storstilt kampanje fram mot lønnsoppgjøret neste vår. En av grunnene til dette er at lønnen for vask- og rensansatte ligger langt under gjennomsnittet i Norge.
– Jeg kan gjøre noe morsomt en gang i måneden. Hvis jeg blir invitert til både kino, restaurant og konsert, må jeg prioritere en av de. Skal jeg spare meg opp litt penger, blir det ingen, sier hun.
Levåg kom inn i bransjen under studiene da hun fikk en deltidsjobb i et renseri iBergensområdet.
Ikke til å leve av
Siden har en endring i livssituasjonen gjort at hun har måttet sette studiene på vent og jobbe for å dekke livsutgiftene. Men i en bransje som ligger på bare 86 prosent av ordinær industrilønn er ikke det så enkelt. På tross av et uttrykt ønske om en hundre prosent stilling, jobber hun deltid tar så mange vakter hun kan for å dekke utgiftene.
– Det er ikke umulig jeg blir i denne bransjen, men da må jeg ha en lønn å leve av. Det har vi ikke nå. Når jeg får en familie å forsørge, vil jeg gi barna mine en trygg økonomisk oppvekst. Det er ikke noe man kan gjøre når man jobber innen vask og rens, sier hun.
Tungt arbeid
Størsteparten av arbeidsdagen, som starter ved kjøpesenterets åpningstid klokken ti, bruker hun til å stryke klær med et stort strykejern. Frykten for belastningsskader bidrar til at hun må vurdere sin framtid i yrket.
– Størstedelen av arbeidsdagen går med på å stryke klær med et stort og tungt strykejern. Dyner og overmadrasser skal løftes opp i to meters høyde. I min alder går det greit, men jeg merker at de som har jobbet der i ti år sliter med vonde skuldre. Jeg har hørt at veldig mange førtidspensjonerer seg i denne bransjen. Jeg tror ikke dette er et yrke å bli gammel i, sier hun.
Kreative julegaver
Gjennom sitt tillitsvalgtsverv i Industri Energi har Levåg fått et stort nettverk med andre vaskeri- og renseriansatte. En av kollegaene som deltok på vask- og renskonferansen på Gardermoen, holdt et rørende innlegg. Ann-Laila Lintunen (43) fortalte om livet som lavtlønnet alenemor.
– Hverdagen min består av å finne ut hvor mange middager man kan få ut av en pakke fiskekaker og finne ut hvilke regninger jeg kan utsette. Julen er en utfordring. Jeg må ringe venner og si at jeg må prioritere barna. En del av gavene til de er å lage en gåte for å til slutt finne gavene, sier hun.
Lintunen forteller at hun prøver å se de positive sidene av å være lavtlønnet, som at feriene handler om hvem man er samme med, ikke hvor man drar. Og at man setter pris på de sjeldne gangene man spiser ute. Men etter 11 år i bransjen er tålmodigheten slutt.
– Sønnen min er 17 år oger ringehjelp hos Bring. Han har mer i timelønn enn meg. Ting må skje for å løfte lønnen opp. Vi har stått med luen i hånden i alt for mange år, sier hun.
