Lokal sanksjonsrett må på plass
En betydelig del av høstens samarbeidskomitemøte for elektrokjemisk og aluminium i Hardanger, der 65 tillitsvalgte deltok, handlet om hovedkravet fra forrige hovedoppgjør: retten til lokal sanksjonsrett.
– Resultatet vil komme i 2024. Kravet er at dette må gå igjennom. For det var dette vi streiket for i fjor, og må vi det igjen neste år, så overlater vi det til de dyktigste kvinnene og mennene som er tillitsvalgte for 7500 medlemmer på vår overenskomst, sier fagansvarlig for landindustri, Ørjan Normann i Industri Energi.
Normann, som tidligere er hovedtillitsvalgt ved Hydro Husnes, takket i fjor høst ja til fast jobb i forbundet, og er nå dedikert til å følge opp de lokale tillitsvalgte ute på hele overenskomstområdet frem til hovedoppgjøret i 2024.
– Nå er det diskusjoner lokalt, der de tillitsvalgte og ledelse utreder om det er mulig å gjennomføre lokale sanksjoner ved deres bedrift. Arbeidet har pågått hele året og skal sluttføres innen 31. desember, sier han.
Missforståelser der lokal sanksjonsrett forveksles med dagsing
Normann forteller at i alle forhandlinger så er det to parter med sterke meninger.
– Vi opplever at Norsk Industri holder de avtalene vi har signert, og protokollen vi signerte, følger de. Men vi syns det noen bedriftsledere der ute som er veldig negative til dette, kanskje fordi de ikke helt vet hva vi mener med lokal sanksjonsrett, sier han.
Normann forklarer at en av utfordringene for de aller fleste er at deres kjennskap til lokale aksjoner begrenser seg til dagsing slik den er definert i verksoverenskomsten og frontfaget.
Han gir et eksempel der Fellesforbundets medlemmer på et bilverksted med ti mekanikere reduserer arbeidstiden med 45% og lønnen med 45% ved uenighet i lokale lønnsforhandlinger.
– Det er vanskelig innenfor vår type bedrifter, mens så lenge det er en kjent ting i fagbevegelsen og i norsk arbeidsliv, så har nok motparten tenkt at dette kan ikke vi tillate, sier han.
Normann understreker at lokal sanksjonsrett er hverken dagsing eller streik, og vil kun gjelde ved uenighet om lønn.
– Hvis vi får lokal sanksjonsrett så vil det være en avtale mellom partene at hvis det oppstår en betydelig avstand mellom tilbud og hva vi kan godta på lønn, og kun på lønn, ikke på hvilke farger en skal få utdelt på håndkle og slike ting, så vil den aksjonen som er avtalt på forhånd inntreffe, sier han.
Normann drar fram modellen i smelteverket til Eramet i Kvinesdal som et eksempel, der lokal sanksjonsrett ble innført i 1974.
– Der har de tillitsvalgte blitt enige med bedriften hvor mye de vil skru ned strømstyrken på ovnene, og lønnen til våre medlemmer, i forkant av de lokale lønnsforhandlingene. Hvis ovnen ansvarlig skrus ned 17% så skrus lønnen ned 17% også. Dette er et eksempel på lokal aksjonsrett som vi mener kan benyttes på mange andre bedrifter på denne overenskomsten.
Han legger til:
– Jeg vet at våre tillitsvalgte er så dyktige og ansvarlige at vi ikke går til en slik type sanksjon for femti øre eller noe lignende, fordi du taper penger så lenge konflikten varer. Han understreker at HMS står som nummer én på absolutt alt.
Mottakelsen i bedriftene
Under høstmøtet delte de tillitsvalgte sine erfaringer så langt etter at de har avholdt møter med bedriftsledelsen lokalt.
Leder for elektrokjemisk samarbeidskomite, Jan Haugen, sier at det er ganske tydelig at bedriftene ikke ønsker dette.
– Det er motvillighet og det må mases litt, og de svarer på andre ting enn det som vi opplever er oppdraget, som er å sjekke om det er mulig med lokal sanksjonsrett. Så det drar seg litt til nå på slutten, og det blir nok noen tøffe runder før jul for å komme i mål med dette, sier Haugen.
Normann sier at det er viktig med en gjennomgang der alle deler sine erfaringer.
– Nå har vi hatt en god gjennomgang her på konferansen av alle tillitsvalgte hva statusen er i deres bedrifter. Og da skal vi lære av hverandre. Vi har fått kartlagt hva som har gått bra og ikke bra i de lokale samtalene, sier han.
– Mange har fått en kald skulder, mens andre har fått mer positive signaler, sier han.
Veien videre frem mot hovedoppgjøret 2024
2. nestleder i Industri Energi, Ommund Stokka, konstaterer at de tillitsvalgte har kommet ganske langt.
– Her sitter begge komiteene og diskuterer lokal lønnsdannelse. Bedriftene tar opp noe vi ønsker å fokusere på. Når vi nå diskuterer hvordan dette praktisk kan gjennomføres, vet de at dette er noe medlemmene var villig til å streike for i fjor, sier Stokka.
Ørjan Normann er krystallklar på hva budskapet til alle de tillitsvalgte og medlemmer om veien videre er.
– Våre dyktige tillitsvalgte jobber hardt for å bedre lokal lønnsfastsettelse i vår bransje, og vi mener lokal sanksjonsrett er et verktøy som kan hjelpe oss med å oppnå dette. Vi står nå overfor en situasjon som vår bransje aldri tidligere har vært i, sier han.
Han understreker at de tillitsvalgte trenger støtte fra alle medlemmer.
– Vi håper på en god løsning gjennom forhandlinger i 2024 uten behov for streik, men vi er klare for å kjempe for våre rettigheter om nødvendig, sier Normann.
Se videoer fra høstmøtet:
Arbeidsutvalgsmedlem Cay Nordhaug:
Leder for leketrokjemisk samarbeidskomite Jan Haugen: