De sju visjonene handlet om å satse og styrke områder som hydrogen, CO2-håndtering, batterier, vindkraft på land og til havs, og grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri, som prosessindustrien, maritim industri og skog-, tre- og bionæringen.

Næringsministeren gjorde det klart at det er behov for mer kraft, og at Norge nå skal produsere mer strøm og legge til rette for at industribedrifter skal produsere egen energi, i tillegg til at strømnettet må forsterkes.

Forbundsleder Frode Alfheim mener at en vellykket industrisatsing og klimaomstilling krever at vi samarbeider og bygger videre på det som har vært en suksessoppskrift for Norge tidligere.

– Vi skal være med på å realisere et grønt industriløft for Norge, som kombinerer ambisiøse klimamål med økt verdiskapning. Det betyr eksportinntekter og arbeidsplasser innen områder der vi har fortrinn og kompetanse, sier Alfheim.

Vann, vind og sol

– De to største utfordringene med industriløftet er kraft og arbeidskraft. Og vi har store forventinger til at regjeringen raskt kommer på plass med løsninger når det gjelder mer kraft, sier Alfheim.

Han mener den kjappeste måten å få mer kraft inn i systemet på, er gjennom oppgradering av eksisterende vannkraft. På sikt blir også havvindssatsingen svært viktig.

Regjeringens plan for et grønt industriløft peker også på sol- og vindkraft, der kommunene er positive til dette.

Les også: Historisk krafttak for norske industriarbeidsplasser

– Arbeidskraft er en utfordring

Når det gjelder tilgang til arbeidskraft er Alfheim positiv til det regjeringen uttrykte om satsingen på arbeidskraft. Han mener arbeidskraft er en av de største utfordringene industrien har.  

– I dag er det manko på arbeidskraft, ikke bare i industrien, men i de fleste bransjer. Vi kommer til å følge opp regjeringen når det gjelder å utdanne flere fagarbeidere. Vi må utnytte potensialet og sørge for at folk som er utenfor arbeidslivet lettere kan komme inn og bidra i hele faste stillinger, sier han og presiserer:

–  Vi må legge opp til lettere løp og samtidig sørge for at vi har mer inkludering. Vi må peke på næringslivet og sørge for at de følger opp og bidrar til at de også tar inn de som har falt utenfor.

Han mener at de syv satsingene bør følges opp med en tilsvarende satsing på utstyr og læreplasser.

Virkemiddelapparatet

Næringsminister Jan Christian Vestre slo fast at regjeringen skal dimensjonere virkemiddelapparatet hvis det er investeringsvilje. Altså, hvis industrien er villig til å investere i lønnsomme prosjekter så kan staten være med å støtte opp økonomisk.

Frode Alfheim er fornøyd med at regjeringen nå legger opp til at staten skal være tydeligere med en mer aktiv næringspolitikk.

– Med dette veikartet så følger regjeringen langt på vei opp våre innspill og våre ønsker om at staten må stille opp med kapital gjennom både garantier, styrking av virkemiddelapparatet og knyttet til statlig eierskap. Dette vil være en viktig forutsetning for at hele satsingen skal lykkes, sier Alfheim.