tirsdag 17. januar 2017
– Den kommende stortingsmeldingen må få helse, miljø og sikkerhet i petroleumsindustrien inn på rett spor igjen, slik at vi også i framtiden er ledende på dette området, sier forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi.
Arbeids- og sosialdepartementet bestemte i fjor høst å nedsette et utvalg som skal vurdere helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten. Arbeidet som ledes av professor Ole Andreas Engen skal gi grunnlag for en stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten som er ventet å være klar vinteren 2018.
Forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli er Industri Energi sin representant i arbeidsgruppen som hadde sitt første møte denne uka.
– Bakgrunnen for å nedsette et slikt utvalg er en rekke hendelser, omstillinger, kostnadskutt og oppsigelser i olje- og gassnæringen de siste to-tre årene. Vi vet slike endringer påvirker kompetanse, risikostyring og arbeidsmiljøet generelt i næringen, alt sammen faktorer som spiller inn HMS-nivået, sier Bjerkeli.
Han ser også farefulle tegn på at to- og trepartssamarbeidet i næringen er under press.
– Mangelfull arbeidstakermedvirkning er alvorlig. Uten det risikerer vi å rokke ved den nordiske modellen og det funksjonelle regelverket som vi har i petroleumsvirksomheten, sier han.
Venter krevende diskusjoner
Håkon Bjerkeli er positiv til at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide grunnlaget for en ny stortingsmelding om HMS i petroleumssektoren.
– Arbeidsgruppen er bredt sammensatt med representanter fra arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiversiden og myndighetene. Arbeidet vil bestå av en rekke møter utover vinter og våren. Der vil gruppen beskrive dagens HMS-tilstand gjennom å se på risikobildet i tall og fakta, men også de ulike aktørenes vurderinger av HMS tilstanden i næringen. Videre skal vi komme med anbefalinger for veien videre.
Bjerkeli forventer at det vil bli krevende diskusjoner i arbeidsgruppen, spesielt innenfor områder som det ikke er mulig å tallfeste, som for eksempel sikkerhetskultur, medvirkning, varsling og psykososiale forhold.
– Det er så enkelt som at hvis en føler seg utrygg i forhold til jobben, så påvirker det sikkerheten. Mange arbeidsoppgaver offshore krever høy konsentrasjon, da er det fare på ferde hvis folkene som gjør jobben bekymrer seg for eksempel for å bli oppsagt eller hvis folk ikke tør å si fra om kritikkverdige og farefulle forhold.
– En sunn sikkerhetskultur krever vilje til å jobbe proaktivt, informert og lærende. Dette vet vi har betydning for å forebygge uønskede hendelser.
Også dagens regelverksregime vil bli diskutert, samt myndighetenes og Petroleumstilsynets rolle.
– På norsk sokkel har vi et såkalt funksjonelt regelverk som i stor grad hviler på tillit mellom aktørene. Den tilliten blir satt under press i sånne tider som nå. Det er derfor naturlig å stille spørsmål om alle aktørene drar i samme retning, sier Bjerkeli.
Vi må være tydelige
Håkon Bjerkeli vil være tydelig og si klart fra om hvordan forbundet opplever HMS-tilstanden i petroleumsvirksomheten. Og han vil bruke Industri Energi sitt faste HMS-utvalg for å få innspill.
– Deltakerne i HMS-utvalget sitter med spisskompetanse innenfor de ulike segmentene av bransjen. Og det er disse folkene som er tettest på utfordringene. Det er derfor helt naturlig å bruke denne kompetansen i arbeidet med HMS-meldingen.
Bjerkeli forventer at den endelige stortingsmeldingen vil gi et realistisk bilde av HMS-tilstanden på sokkelen, basert på forholdene slik de er nå, men han forventer også at rapporten ser framover.
– Det har liten hensikt å diskutere hvordan tilstanden på sokkelen var for fem år siden. Det vesentlige er å se på hva som er de faktiske forhold i dag og beskrive hvordan helse, miljø og sikkerheten kan bli bedre. Rapporten må bli et verktøy for å komme tilbake på rett spor igjen, slik at vi blir er ledende innen HMS også i framtiden, sier han.