Et helsefremmende arbeidsliv må gjelde for hele mennesket
Om lag 650 mennesker begår selvmord i Norge hvert år. Og omkring 60 prosent av langtidssykefraværet skyldes muskel- og skjelettplager og psykiske diagnoser. For noen kan det å ha en jobb å gå til, gjøre livet verdt å leve.
Teksten er skrevet av Håkon Bjerkeli, forbundssekretær HMS i Industri Energi. Den var først publisert i Stavanger Aftenblad.
Det er på tide at arbeidslivet gjør en forskjell og viser handlekraft. Forskning viser at det er klare sammenhenger mellom arbeid og helse. De som er i arbeid, har i gjennomsnitt bedre helse enn de som står utenfor. Gitt at det psykososiale arbeidsmiljøet er positivt, kan det bidra helsefremmende. Arbeidstilsynet viser også til denne sammenhengen i sin nye utredning «Behov for bedre regulering av arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø».
Arbeidlivet endrer seg raskt
Det er åpenbart at arbeidsplassen påvirker vår psykiske helse. Vi tilbringer typisk en tredel av vårt voksenliv på arbeid, med de interaksjoner, relasjoner og belastninger dette medfører. Og vi opplever et arbeidsliv som endrer seg raskt. Det er nye arbeidsformer med stadig mer bruk av ny informasjonsteknologi. Mange opplever mindre tilhørighet til bedriften de jobber i. Vi har en løsere tilknytning til arbeidslivet generelt, som igjen kan føre til mindre samhold på arbeidsplassene. Og skillet mellom arbeidstid og fritid blir vagere og glir mer over i hverandre. I tillegg forventes det å måtte stå lenger i arbeidslivet enn i dag.
Psykiske plager kan selvfølgelig stamme fra forhold som ikke har noe med arbeidsplassen å gjøre i det hele tatt. Men vanskene den enkelte opplever kan bli forsterket av forhold på arbeidsplassen. Da blir det viktig å sette søkelyset på dette, slik at arbeidsplassen ikke trekker i negativ retning.
Har vi et helsefremmende psykososialt arbeidsmiljø? Psykososialt arbeidsmiljø handler om grad av kontakt og kommunikasjon mellom mennesker som jobber sammen, arbeidsmengde og tidspress, uklare og motstridende krav, selvbestemmelse, støtte fra ledere og kollegaer, trakassering, omstillinger – for å nevne noe.
Jeg mener vi kan organisere oss til bedre helse
Arbeidsmiljøloven innledes med formålet «… å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon …» Av dette følger det at forebyggingsmomentet er helt grunnleggende for hvordan reguleringen skal forstås og tolken. Intensjonen kan ikke oppfylles uten. Det gjelder uten unntak også de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene.
Vi er enige om at vi ikke skal bli syke av å gå på jobb, ikke utsettes for mobbing eller på annet vis ta skade. Det er en selvfølge. Men vi må strekke oss lenger. Vi må ta stilling til om vi ønsker et arbeidsliv som faktisk bidrar positivt til vår psykiske helse.
Vil du være medlem i et fagforbund med sterk kompetanse og høyt fokus på HMS?
Vi er blitt gode på vernesko og ergonomisk riktig kontorstol. Men dette andre, som på ingen måte er noe nytt, blir straks mer komplekst. Hva som handler om psykiske plager, psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, HMS eller folkehelse er ofte utydelig. Da blir også tiltakene noen ganger lite treffsikre. Kake på fredagen gir ikke forutsigbarhet i arbeidssituasjonen og stressmestringskurs løser ikke tidspress.
Bedriftens ansvar og interesse
Skal arbeidsplassen bidra og strekke seg lenger enn minstekravene i arbeidsmiljøloven? Skal bedriftene gjøre noe med folks psykiske helse når det ikke skyldes arbeidsmiljøet? Det er mange gode argumenter for dette: Arbeid med de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene skal være av forebyggende karakter, det vil bidra positivt til arbeidsmiljøet som helhet, det vil bidra til bedre prestasjon generelt og sikkerhet og årvåkenhet i risikofylte yrker spesielt. Men det vil også være godt for bedriftens bunnlinje å beholde kompetanse, forebygge turnover og så videre. Og det er samfunnsøkonomisk gunstig å holde ellers arbeidsdyktige mennesker i arbeid i mange år. Det handler i grunnen om å inkludere og forebygge, så vi hver især skal kunne bidra og ta del i arbeidslivet. Og med tanke på fremtiden, stå lenger i arbeid.
Investering i tillit
Fremtidens arbeidsplasser må ha som mål å skape den tillit og det rom som skal til for at vi kan gå på jobb og være en del av fellesskapet, også på de mindre gode dagene. Tilliten som kreves for at arbeidstakeren tør stole på at bedriften tar både ansvar og viser omsorg. Tilliten som kreves for at det ikke kun ble notert som enda en sykefraværsdag. Fremtidens utfordring er å inkludere de som er falt utenfor arbeidslivet. Samtidig må vi forebygge og sikre at ikke flere faller utenfor.
Jeg mener vi kan organisere oss til bedre helse. Jeg mener også at bedriftene kan forebygge og redusere psykiske plager og påkjenninger på en måte som får budsjettene til å se gode ut. Det er definitivt et uforløst potensial for alle parter i arbeidslivet og AS Norge. Vi må våge å snakke om det og vi må handle.
