Det grønne skiftet i industrien foregår nå – ikke i fremtiden

Styrkekonferansen 2019 i regi av Industri Energi: Fra venstre: Nils Gunnar Gjelsten (Glencore), Hydro-kameratene Inger Sethov og Sten Roar Martinsen, og Cay Nordhaug (Glencore).
Styrkekonferansen 2019 i regi av Industri Energi: Fra venstre: Nils Gunnar Gjelsten (Glencore), Hydro-kameratene Inger Sethov og Sten Roar Martinsen, og Cay Nordhaug (Glencore).

tirsdag 3. desember 2019

-Det grønne skiftet foregår hver eneste dag, og ingen nikkelverk i verden har lavere karbonfotavtrykk og høyere renhetsgrad enn verket til Glencore i Kristiansand. Alt fra medisinsk utstyr til PC, telefoner og bestikk er avhengig av nikkel av beste kvalitet, sier administrerende direktør Nils Gunnar Gjelsten i Glencore nikkelverk.

Styrke-konferansen 2019 i Stavanger i regi av Industri Energi har kommet godt i gang, tirsdag 3.desember, med 400 deltakere. Deltakerne fikk blant annet høre om Glencore sine erfaringer.

Det grønne skiftet vil være umulig å gjennomføre uten nikkel. Også kobber og kobolt, som produseres ved Glencore, finnes i rikelige mengder batterier til el-biler.

-Takket være dyktige ansatte på alle nivåer og et fenomenalt samarbeid med tillitsvalgte i Industri Energi med Cay Nordhaug i spissen, lykkes vi hver dag med å utvikle bedriften. Det er derfor man har investert 1,4 milliarder i en ny linje for å utvinne nikkel med høyest mulig renhetsgrad, sier han.

Cay Nordhaug er entusiastisk og glad for å høre Gjelstens ord.

-Det er viktig for oss å være en del av det grønne skiftet og vite at en bidrar til at sykehus for eksempel får det best tenkelige sterile utstyr. Det gir en stor motivasjon for å stå på videre. Alle vil ha et samfunn som har lavest mulig skadelige utslipp. Ved å få være med å utvikle bedre produkter, får vi også en stolthet rundt arbeidet vårt, sier han.

Karbonfangst- og lagring

CCS-Karbonfangst og lagring. Dette kan virkelig bli den store redningen for kloden.. Sannheten er imidlertid at det vil være et mirakel for jorda vår, mennesker, dyr og planter hvis vi lykkes med karbonfangst og lagring

Steinar Eikaas, ekspert på CCS i Equinor er ikke i tvil om at man vil lykkes med karbonfangst- og lagring i Norge. Nå gjelder det å få staten med på en investeringsbeslutning, slik at Northern Lights prosjektet kan se dagens lys i Nord-Norge. Men olje-og gassutvinning med lavest mulig utslipp, vil også være en viktig del av fremtiden

-Vi har allerede god erfaring etter å ha kjørt prosjekter på Sleipner (23 år) og Snøhvit-feltet (10 år). Det som vil være revolusjonerende, er at vi får et deponi som kan lagre store mengder CO2 på norsk sokkel. Det betyr i praksis at vi med for eksempel skip kan hente CO2 fra industribedrifter i hele Europa og lagre det for godt på norsk sokkel. Vi har allerede 25 selskaper globalt som er interessert. Dette kan bli mange gode kunder etter hvert. Det kan bli verdens første CO2-lagring på tvers av av landegrenser. Med en investeringsbeslutning neste år kan anlegget stå ferdig i 2023, Men, det koster, og da må vi ha myndighetene med på laget, sier han.

Equinor har også spennende prosjekter innen hydrogen, som kan etterfølge naturgass.

-Dette kan for eksempel kjøres inn i rørsystemet i Storbritannia, hvor husholdningene i dag i stor grad bruker naturgass. Det må testes skikkelig først, og ikke minst må hydrogen være like sikkert og stabilt som naturgass, sier han.

Tillitsvalgt Lene Hauge i Equinor blir stolt når hun hører Eikaas.

-Den kompetansen som de ansatte har i olje-og gassindustrien, vil utvilsomt hjelpe til med å finne klimavennlige løsninger i fremtiden. Vi er en del av utviklingen, og det er godt å vite at man kan produsere olje-og gass parallelt med å finne andre gode miljøvennlige energiløsninger også, sier hun.

Lene Hauge (tillitsvalgt i Equinor) og CCS-ekspert i Equinor, Steinar Eikaas (Foto: Runa Andersen)
Lene Hauge (tillitsvalgt i Equinor) og CCS-ekspert i Equinor, Steinar Eikaas (Foto: Runa Andersen)

Konserndirektør Inger Sethov i Hydro har stor tro på samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiver-og arbeidstakerorganisasjoner.

-Det er illustrerende at når vi fikk CO2-kompensasjon på plass i 2012, var Jens Stoltenbergs Regjering, flere ministere, inkludert klimaministeren og Industri Energi (LO) og Norsk Industri med på laget.

-Dette er et glimrende bilde på hvorfor den norske modellen fungerer så godt. Jeg nøler ikke med å kalle dette en samfunnsmessig dugnad til beste for alle. CO2-kompensasjonen utløste at vi valgte å satse videre på Husnes. Uten den hadde verket faktisk bli lagt ned. Vi satser ufortrødent videre fordi vi vet at aluminium basert på vannkraft er fremtiden. Bare i Norge har vi investert 19 milliarder kroner de siste årene. Vi utvikler stadig grønnere produkter som Redux – lav karbon aluminium. Neste gang du kjøer en sykkel, se etter Hydro redux på ramma, sier hun.

Tillitsvalgt Sten Roar Martinsen på Hydro Karmøy understreker at også Karmøy piloten kom på bakgrunn av CO2-kompensasjon og klimaforliket.

-Optimismen vendte tilbake, og vi er godt fornøyd med utviklingen av piloten som vil føre til redusert energimengde i aluminium med 15 prosent. Det vil bli det laveste fotavtrykket av CO2 innen produksjon av aluminium i verden, sier han.

 

Maersk Drilling

Maersk Drilling går også aktivt til verks. Rigg sjef Jesper Moberg sier at man har intensivert arbeidet på to rigger.

-Ved for eksempel å redusere eksos med 95 prosent bidrar vi også til et bedre arbeidsmiljø. Vi må også alle endre adferd og tankegang og bidra til løsninger slik at vi reduserer skadelige utslipp. Tillitsvalgt Frode Larsen i selskapet sier følgende:

Det er flere spennende prosjekter på gang herunder å bygge om til hybrid løsninger på eksisterende rigger og Blunox-prosjekter. Dette har vi stor tro på og det viser at Maersk Drilling som firma vil bidra og ta sitt samfunnsansvar. Det er store reduksjoner i utslipp man snakker om med slike løsninger. Dette er bedre for miljøet, de ansatte og lønnsomt for bedriften.

 

 

Rigg-sjef Jesper Moberg (venstre) og tillitsvalgt Frode Larsen i Maersk Drilling (Foto: Runa Andersen)
Rigg-sjef Jesper Moberg (venstre) og tillitsvalgt Frode Larsen i Maersk Drilling (Foto: Runa Andersen)