Derfor streiker Industri Energi

Industri Energi skal ikke påtvinges det resultatet som Norsk olje og gass fikk med SAFE.

• Vi krever reelle forhandlinger, ikke lønnsdiktat.
• Vi streiker for at våre fagarbeidere skal få en rettferdig lønn, og at forskjellene ikke skal bli større.
• Vi streiker for at landansatte, og de andre utenfor matrisen, skal få mer enn null prosent.
• Nattillegget skal følge utviklingen til operatør/boring/forpleining.

Direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk Olje og Gass (NOG) må slutte å lyge.

Schjøtt-Pedersen har uttalt at oljeserviceansatte krever mer enn alle andre og at oljeserviceansatte tjener godt nok. Begge deler er løgn.

1. De ansatte i operatørselskapene har tidligere i år fått bonuser, noen ganger opp i 80 000 kroner. Under oppgjøret fikk de over 13 000 kroner, og oppgjøret samla sett hadde en verdi på 15 000 kroner. Vi fikk tilbud om 3 100 kroner, det samme som SAFE. Hvordan Schjøtt-Pedersen kan få det til å bli MER er for oss et mysterium.

2. Schjøtt-Pedersen hevder at de oljeserviceansatte tjener for mye. Gjennomsnittslønnen blant de offshoreansatte INKLUDERT TILLEGG er 630 000 kroner. Inntil 47 prosent av dette er offshoretillegg. Dette er noe helt annet. Oljeserviceansatte er ikke fast offshore slik mange andre oljearbeidere er.

Oljeserviceansatte er de mest fleksible oljearbeidere på norsk sokkel. Dette er ansatte med høy kompetanse og gjerne ingeniørutdannelse. Hvordan Schjøtt-Pedersen kan mene at oljeserviceansatte er verdt opptil 85 000 kroner mindre enn andre oljearbeidere må han svare på.

Resultatet NOG presset SAFE til å godta, vil ØKE avstanden til operatør/boring/forpleining med om lag 10 000 kroner. Dette godtar ikke Industri Energi.

Hvorfor Schjøtt-Pedersen også går i front for å forsvare bonusutbetalinger i voldsomme størrelser, samtidig som de nekter å rikke seg fra 3100 kroner med de oljeserviceansatte, er ikke noe annet enn en skam. Dette må han forklare.

Dette er ikke en kamp mellom forbund, men en kamp for rettferdighet for oljearbeidere.

De senere årene har vi funnet gode løsninger i både 2010, 2012 og 2014 uten streik, men i år har NOG gått i vranglås.

I USA kalles oljeservicearbeiderne «oilfield trash». På norsk sokkel utfører de teknologiske underverker som folk knapt forstår rekkevidden av.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen drar nå arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Olje og Gass (NOG) inn i et fagforeningsfiendtlig spor. NOG har i år opptrådt uvanlig aggressivt.

NOG har med Schjøtt-Pedersen ved roret innført taktikker vi tidligere bare har hørt om fra våre amerikanske fagforeningskollegaer. De har tvunget et lite YS-forbund med 600 medlemmer til å godta et oppgjør som skal forplikte Industri Energi sine 6 000 medlemmer.

Industri Energi var konstruktive under årets forhandlinger. Vi ville ha løsninger for våre medlemmer og spurte arbeidsgiverne om ulike løsninger på tariffoppgjøret. Under forhandlingene har vi opplevd å bli jagd ut av forhandlingsrommet. Arbeidsgiver har ikke rikket seg en millimeter. Det har vært null forhandlinger.

Faktum i oppgjøret er at avstandene mellom en fagarbeider innen oljeservice og en fagarbeider innen operatør/boring/forpleining øker dramatisk med NOGs forslag. Vi har alltid hatt ambisjon om at oljeserviceansatte skal være like mye verdt som andre oljearbeidere.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen raljerer i media med de som har mistet jobben. Han sier det er usolidarisk av oss å kreve lønnsøkning innen oljeservice. Han mener det er rettferdig at oljeservicearbeiderne skal sakke akterut.

Vi har sikre kilder som sier at enkelte oljeserviceselskaper gir hinsidige bonuser til sine ledere. Vi kunne fått vår krav innfridd våre mange ganger om igjen for disse pengene. Eller holdt mange personer i arbeid. Kynismen vil ingen ende ta.

Med sine uttalelser «spytter» Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på lokale tillitsvalgtes innsats i krisen vi nå er i. Normen i arbeidslivet er IKKE streik. Normen i arbeidslivet er tillitsvalgte som utrettelig sitter i bedriften sin for å finne løsninger. For å samarbeide og ha ryddige prosesser i de krevende tidene.

NOG må heller svare på hvorfor de nå er så voldsomt aggressive. Hvorfor de går til krig mot fagforeninger i en tid der samarbeid er viktig. Hvorfor tvinger arbeidsgiverne en liten fagforening til et resultat som de vil forplikte det store forbundet med? Hvorfor søker ikke Norsk Olje og gass løsninger, men konfrontasjon i de dårlige tidene?

NOG må også tørre å ta diskusjonen innad i egen organisasjon. Er råkjøret operatørselskapene nå kjører mot leverandørindustrien og serviceselskapene virkelig rett strategi? Skal de begynne å prate serviceselskapene sin sak opp mot operatørselskapene, eller er NOG bare opptatt av å rasere opparbeida rettigheter for oljearbeiderne? Dette er spørsmål Schøtt-Pedersen må ta alvorlig.

Vi kommer ikke til å gi oss. Oljeservicearbeiderne har vært ute i hardt vær før, og det er ikke første gang denne gruppen er i streik. Oljeservice har fulgt med siden oljeindustrien begynnelse, og kommer til å være med til dens avslutning.

Våre krav er ikke spektakulære, men de er rettferdige.