CO2-kompensasjonsordningen må utvikles, ikke svekkes
Samarbeidskomiteene for elektrokjemisk og aluminium i Industri Energi har kommet med fire uttalelser før statsbudsjettet lanseres på fredag. Les alle uttalelsene helt nederst i saken.
En av uttalelsene omhandler CO2-kompensasjonsordningen. Her krever samarbeidskomiteene forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår.
– På tross av at norsk industri bruker utslippsfri vann- og vindkraft, rammes industrien av økt CO2-pris på gass- og kullkraft i EU, skriver de i uttalelsen.
Videre slår de fast at CO2-kompensasjonsordningen må styrkes, ikke svekkes. Den kompenserer industrien for økte kraftpriser på grunn av høyere CO2-kvotepriser. Statsbudsjettet for 2023 innførte et gulv på 200 kroner, som betyr at staten bare kompenserer for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner.
– Begrunnelsen var at CO2-kompensasjonsordningen blir for dyr når kvoteprisen øker. Det er en begrunnelse som ikke gir mening, skriver de.
Komiteene viser til en rapport fra Oslo Economics som viser at staten tjener mer på kvotesystemet enn den bruker på CO2-kompensasjon. Statens inntekter fra kvotehandel forventes å være 632 milliarder kroner i 2021-2030, mens utgiftene til CO2-kompensasjon for den kraftforedlende industrien, altså virksomheter som Elkem, Norsk Hydro og Alcoa, er anslått til 78 milliarder kroner i 2022-2031.
Uttalelsen nevner at norsk kraftforedlende industri konkurrerer globalt, men har strenge miljøstandarder og bruker ren energi. CO2-kompensasjonsordningen er avgjørende for å opprettholde konkurransedyktige vilkår og støtte grønn industri.
– Det vi mener er at vi må holde rammevilkårene stabile og forutsigbare nå. Investorer kommer til Norge på grunn av de gode betingelsene vi tilbyr, så vi bør unngå å endre CO2-kompensasjonsordningen i hvert eneste statsbudsjett, da dette kan skape usikkerhet. Da mister vi forutsigbarheten som har gjort oss attraktive, sier leder for elektrokjemisk samarbeidskomite Jan Haugen.
