Batteribransjen må snarest si hvilken fagkompetanse den trenger
-Vi trenger en bestilling fra batteribransjen allerede nå om hvilken fagkompetanse den trenger i framtiden, sier områdeansvarlig Barbro Auestad i Industri Energi på Industri2021-konferansen i Bodø.
Framtidig batteri-industri i Norge var i fokus på Industri2021-konferansen i Bodø onsdag. Både Freyr, Morrow, Beyonder og Hydro var på scenen og talte om enorme muligheter for å bygge digre batterifabrikker i Norge, basert på grønn, norsk kraft.
-Det er mange spennende planer på gang, men jeg er skuffet over hvor lite snakk det er om å rekruttere fagarbeidere til de nye industriene, som batteri- og hydrogenproduksjon. For vi må begynne på den jobben så fort som bare f…, sier Barbro Auestad, leder i Industri Energis kompetanseutvalg på Industri2021-konferansen.
Hun viser til at alle innlederne fra batteribransjen sier at kompetanse er avgjørende for å lykkes med satsingen. – De snakker om nødvendigheten av å hente utenlandske forskere og spesialister til Norge, men ingen av de peker på hvor mange fagarbeidere som trengs og hvilken kompetanse disse må ha, fortsetter hun.
Kan bli 30.000 nye arbeidsplasser
NHO anslår i Bodø at det kan bli 30.000 nye arbeidsplasser i batteri-industrien i Norge om få år. Og det anslås at 50-80 prosent av de ansatte i batteriproduksjon vil være prosessoperatører.
-Allerede i 2023 trenger vi kanskje tusentalls fagarbeidere til batteriindustrien og andre nye næringer. Men hvor skal disse folkene komme fra? Det tar fire år å utdanne en fagarbeider, så de som startet på en fagutdanning i høst er ikke ferdig utdannet før til våren 2025, sier Auestad.
-Selskapene som skal starte batteriproduksjon må selv si hva som trengs av arbeidskraft, slik at det kan legges en nasjonal og regional strategi for å utdanne de som skal jobbe i de nye industriene. Vi trenger altså en bestilling fra bransjen selv om hvilken type utdanningslinjer som må etableres hvor. Og vi trenger denne bestillingen nå!
-Så kan vi i fagbevegelsen gå sammen med industrien og kreve en analyse av sysselsettingsbehovet som ny industrialisering utløser. Samtidig må staten gi en garanti for at fylkene rustes med midler, lærere og utdanningskapasitet rettet mot prosessfagene, både her i Nordland og andre steder i landet, sier Auestad.
Fagbevegelsen har verktøykassen
Hun understreker at fagbevegelsen har verktøykassen av hva som trengs for å få ungdom interessert i en jobb i industrien. -Ungdom må vite at de får fast jobb, gode lønns- og arbeidsbetingelser, gode skiftordninger og et bra bo-/arbeidsmarked.
Hun understreker også at bedriftene har ansvar for at folk får læreplass når de har søkt seg til en yrkesfaglig utdanning.
-Når ungdom søker seg til en yrkesfaglig utdanning, så er det læreplass og jobb de ønsker seg. Vi kan ikke ha det slik som i dag, der 7000 ungdommer står uten læreplass. På enkelte linjer er det 30 prosent som ikke har fått læreplass. Her har bedriftene et stort ansvar, sier hun.
