De globale fagorganisasjonene – Council of Global Unions – hadde onsdag en global aksjonsdag for å støtte anerkjennelsen av National Unity Government (NUG) som den eneste sanne regjeringen for folket i Myanmar.

Mer enn 1000 mennesker har blitt drept av militærjuntaen. Mer enn 7000 mennesker er arrestert og minst 5800 forblir urettmessig fengslet. 26 personer er dømt til døden for å ha tatt del i protestene. Fagforeninger har ledet an i sivil ulydighet og streik, og har bidratt til å organisere masseprotester. De har støtte og solidaritet fra fagforeningsfolk på alle kontinenter.

Militærkuppet i Myanmar ved general Min Aung Hlaing 1. februar styrtet landets demokratisk valgte regjering og installerte en despotisk militærjunta. Den grunnleggende sammenhengen mellom fagbevegelsen og kampen for demokrati kunne ikke være mer tydelig enn i den ledende rollen som fagforeningene spiller i motstanden i Myanmar. I likhet med arbeidere og fagforeninger i Hviterussland kjemper de for frie valg og for en legitim regjering som gjenspeiler folks vilje.

Hver dag utfører sikkerhetsstyrker dødelige angrep på og mobbing av arbeidere og lokalsamfunn, omfattende overvåking og hus-til-hus-søk, trusler, internering og tortur. Mer enn 1000 mennesker har blitt drept av militærjuntaen, mer enn 7000 mennesker har blitt arrestert og minst 5800 sitter urettmessig fengslet, mens mange flere arrestordrer er utstedt og 26 mennesker er dømt til døden for å ha tatt del i protestene. Mer enn 175 000 mennesker har blitt fordrevet, og inntekten til 83 prosent av burmesiske familier er halvert. For tida lever mer enn 25 millioner burmesiske mennesker i voldsom fattigdom.

Fagforeningene kan ikke drive noen virksomhet. Mange ledere har blitt arrestert eller skjuler seg etter at arrestordrer er utstedt på dem. Tariffavtaler er kansellert, og arbeidsgivere sender navn, bilder og personlige opplysninger om fagforeningsmedlemmer til militæret. Arbeidsgivere bruker situasjonen til å kvitte seg med ansatte, og ansetter tilfeldige arbeidere med betaling under minstelønnen, ofte i usikre fabrikker uten Covid 19-beskyttelse.

De siste månedene har den raskt økende Covid-19-pandemien blitt forsterket av minst 260 angrep på helsearbeidere av de militære som er fast bestemt på å straffe helsearbeidere for deres rolle i å motstå militærstyre. Under dette pågående blodbadet er fordømmelse av grusomheter begått i Myanmar, og iverksettelse av innledende sanksjoner, langt fra nok.

Mange lokale og internasjonale selskaper har avsluttet virksomheten i Myanmar. Likevel fortsetter flere multinasjonale selskaper å ignorere internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og har opprettholdt støtte til militæret. Selskaper må slutte med enhver direkte eller indirekte forretningsvirksomhet i Myanmar som direkte eller indirekte finansierer diktaturet, inkludert gjennom skatter eller materiell støtte til militærjuntaen. De må også, der det er mulig, opprettholde lønn og levebrød til arbeidere i Myanmar, og holde tilbake skatter eller utbetalinger til regjeringen i Myanmar eller dets holdingselskaper. Bedrifter må respektere ILO-konvensjon nr. 87 og 98 og sikre at arbeidere og arbeidsgivere kan utøve foreningsfriheten i et klima med frihet og sikkerhet, fritt for vold, vilkårlig arrestasjon og forvaring.

De globale fagorganisasjonene utfordret legitimiteten til militærregimet på den internasjonale arbeidskonferansen, og i juni vedtok ILO en resolusjon som oppfordret landet å vende tilbake til demokratiet. På FNs 75. generalforsamling i september vil militærjuntaen igjen prøve å representere Myanmar på internasjonalt nivå. Vi må ikke tillate det. Militærjuntaen er et illegalt regime som på ingen måte representerer det burmesiske folkets demokratiske stemme og ambisjoner. Den nasjonale enhetsregjeringen må anerkjennes av FN og andre mellomstatlige organer, av EU og av regjeringer. Det ville være et sterkt budskap om støtte til folkets vilje og motstand mot militærjuntaen som har tatt makten.