Årets viktigste frist for selvstendig næringsdrivende nærmer seg

Mange selvstendig næringsdrivende frykter staten som kreditor og det er det god grunn til. Staten setter korte betalingsfrister, har tilnærmet ubegrensede midler til innkreving og andre regler for innkreving av omtvistede krav enn det som gjelder for andre kreditorer.

I vanlige pengekrav er det kreditor som må dokumentere at det foreligger et krav som er forfalt, før kravet rettslig kan innkreves. Dersom du som debitor er uenig i kravet, og gir kreditor beskjed om det, er dette et omstridt krav som ikke kan sendes til inkasso. Da er det din kreditor som må gå til rettssak for å bevise at kravet er korrekt og få grunnlag for inndrivelse.

I henhold til skattebetalingsloven § 10-1 har alle skattytere en ubetinget betalingsplikt for skatte- og avgiftskrav. Det betyr at du må betale kravet ved forfall, uansett om kravet er omstridt. Dersom du er uenig i kravet er det du som debitor som må klage på ligningen din, eventuelt prøve vedtaket for domstol. I forhold til vanlige pengekrav blir situasjonen dermed omvendt når du har staten som kreditor.

Bakgrunnen for regelen er blant annet en frykt for at det vil bli mange ubegrunnede klager til Skatteetaten, med tilsvarende økning i kostnader for innkreving av skatt, dersom skattytere gjennom å bestride et skattekrav kan utsette betalingsfristen.

For å sikre at det skattekravet staten krever er korrekt er det derfor viktig å holde orden i sine skattesaker. Og et av de viktigst ting du kan gjør for at det skal bli riktig skatt er å levere selvangivelsen i tide og med riktige opplysninger.

Siden du som selvstendig næringsdrivende ikke har mulighet til å benytte deg av leveringsfritaket vil for sein levering av selvangivelsen kunne medføre forsinkelsesavgift og manglende eller mangelfull levering vil kunne gi tilleggsskatt. Reglene for dette finner du i ligningslovens kapittel 10.

Skatteetaten kan ilegge deg forsinkelsesavgift dersom du ikke leverer selvangivelsen innen 31. mai, forutsatt at du leverer før skatteoppgjøret er sendt til deg. Reglene finner du i ligningsloven § 10-1. Denne forsinkelsesavgiften regnes i promille av inntekt og / eller formue og er avhengig av hvor lenge etter fristen du leverer. Men avgiften vil uansett ikke settes lavere enn 200 kroner og heller ikke høyere enn 10 000 eventuelt 15 000 kroner, hvis forsinkelsen er henholdsvis mindre eller mer enn en måned.

Det er unntaksregler her dersom du har en unnskyldelig grunn knyttet til sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak (§ 10-1 nr 3). Men i tråd med det jeg skrev om staten som kreditor så vil du måtte betale forsinkelsesavgiften og deretter klage til Skatteetaten dersom du mener du har en slik unnskyldelig grunn.

Du kan lese mer om forsinkelsesavgift i Lignings-ABC her.

For å finne riktig tema må du slå opp på bokstaven F og skrolle deg ned til hyperlinken «Forsinkelsesavgift».

Reglene om forsinkelsesavgift gjelder ikke for lønnstakere eller pensjonister da leveringsfritaket som automatisk leveres den 30. april normalt vil medføre at disse gruppene ikke får forsinket levering.

Skatteetaten kan ilegge deg tilleggsskatt hvis du ikke leverer pliktig selvangivelse, men også hvis du leverer selvangivelse med uriktige eller ufullstendige opplysninger. Reglene om tilleggsskatt finner du i ligningsloven §§ 10-2 til 10-5. Skatteetaten definerer det som unnlatt levering først når du ikke har levert selvangivelsen og skatteoppgjøret er sendt til deg. Som nevnt ovenfor er det forsinkelsesavgift som kommer inn i bildet dersom du leverer etter selvangivelsesfristen, men før skatteoppgjøret sendes ut.

Vær oppmerksom på at dersom du har plikt til å levere en næringsoppgave som vedlegg til din selvangivelse vil det anses som mangelfull levering dersom du leverer selvangivelsen uten opplysninger fra næringsoppgaven. Men dersom du har overført korrekte beløp fra næringsoppgaven til selvangivelsen vil tilleggsskatt normalt ikke ilegges, selv om du mangler næringsoppgaven. Men for å være på den sikre siden bør du bestrebe deg på å levere alle de riktige skjemaene til riktig tid.

Du har gitt uriktige opplysninger når du sier noe som ikke stemmer med faktiske forhold. De har gitt ufullstendige opplysninger dersom du ikke gir de opplysninger som du objektivt sett burde ha gitt. Dersom du er i tvil om et faktisk forhold og opplyser om denne tvilen i selvangivelsen har du ikke gitt uriktige / ufullstendige opplysninger. Er du i tvil om fortolkningen av skattereglene og konsekvensen av dette blir at du lar være å opplyse noe i selvangivelsen, som du burde ha opplyst, bærer du selv risikoen for at du forsto reglene riktig. Dermed vil en god tommelfingerregel være: er du i tvil, gi opplysningen.

For å kunne ilegge tilleggsskatt må Skatteetaten påvise med klar sannsynlighetsovervekt enten at selvangivelse ikke er levert eller at opplysningene du har gitt er uriktige eller ufullstendige. Videre må det også være klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler for deg. Skatteetaten har dermed et strengere beviskrav enn alminnelig sannsynlighetsovervekt og kan de ikke påvise slik klar sannsynlighetsovervekt kan som utgangspunkt tilleggsskatt ikke ilegges.

Også for tilleggsskatt er det unnskyldelige grunner knyttet til sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Disse reglene finner du i ligningsloven § 10-3. Men er tilleggsskatt først ilagt vil du også i forhold til tilleggsskatt først måtte betale, for deretter å klage til Skatteetaten, dersom du mener du har en slik unnskyldelig grunn.

Opplysningsplikten din i forhold til Skatteetaten er regulert i ligningslovens kapittel 4. I § 4-3 hjemles plikten til å sørge for at selvangivelsen din inneholder en spesifisert oppgave over din brutto formue og inntekt, samt fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for gjennomføringen av ligningen. Opplysningsplikten favner altså veldig vidt. Det er du som er pliktig til å vurdere om den aktuelle opplysningen er av en slik karakter at Skatteetaten vil trenge den for å beregne korrekt skatt. Det er ikke tilstrekkelig å slå seg til ro med at det ikke er stilt spørsmål om dette i selvangivelsen eller i andre aktuelle skjema. Du må aktivt vurdere om opplysningen er nødvendig.

Tilleggsskatt vil normalt utgjøre 30 % av utlignet skatt på den inntekten som er eller kunne vært unndratt. For å vise hvordan dette slår ut kan vi bruke disse forenklede eksemplene: Du leverer ikke selvangivelsen din. Skatteetaten skjønnsfastsetter inntekten din slik at utlignet skatt utgjør kr 100 000. Tilleggsskatten vil da utgjøre 30 % av denne skatten på 100 000 og samlet skattekrav blir 130 000 pluss renter. Har du derimot oppgitt noe inntekt og dette tilsvarer 50 000 i utlignet skatt, men så finner Skatteetaten at du har levert uriktige opplysninger og skjønnsfastsetter en høyere inntekt slik at din nye utlignede skatt blir 100 000, så har unndratt opplysninger som tilsvarer 50 000 i skatt. Da blir 30 % av dette 15 000 og ditt samlede skattekrav blir 115 000 pluss renter.

Det er viktig å være oppmerksom på at for tilleggsskatt er det listet opp noen flere situasjoner hvor Skatteetaten likevel ikke ilegger tilleggsskatt. Disse unntakene finner du i § 10-3 nr 2 og et av disse unntakene går på frivillig retting. Det vi si at dersom du i utgangspunktet ikke er ilagt tilleggsskatt og du på eget initiativ korrigerer eller utfyller feil opplysninger, før Skatteetaten etterspør opplysningene eller igangsetter kontrolltiltak i forhold til disse, så vil tilleggsskatt likevel ikke ilegges. Men det er viktig å være oppmerksom på at forsinkelsesavgift likevel kan ilegges fordi du leverte de relevante opplysningene for seint.

Skatteetaten kan også ilegge deg skjerpet tilleggsskatt etter reglene i ligningsloven § 10-5. Vilkårene for slik skjerpet tilleggsskatt er naturlig nok mye strengere enn for ordinær tilleggsskatt. Det forutsettes at du har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt i forhold til unnlatt levering eller uriktige / ufullstendige opplysninger og videre at du forsto eller burde ha forstått at de dette ville føre til skattemessige fordeler. Den skjerpede tilleggsskatten utgjør 15 eller 30 % i tillegg til den ordinære tilleggsskatten. Skjerpet tilleggsskatt utgjør dermed totalt 45 eller 60 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt.

Husk at Skatteetaten i henhold til ligningsloven § 9-6 kan ta opp en allerede fastsatt ligning til endring opp til 10 år etter inntektsåret. Det betyr at dersom du for tidligere år vet at du har gitt feil opplysninger eller at du ikke har levert selvangivelse, så kan du unngå tilleggsskatt dersom du frivillig retter dette i henhold til det som er nevnt ovenfor. Befinner du deg i en slik situasjon bør du kontakte en skatterådgiver.

Det står veldig mye i Lignings- ABC om tilleggsskatt, les det her:

Slå opp på bokstaven T og skroll deg ned til hyperlinken «Tilleggsskatt».