Det var en begivenhetsrik dag for forbundsleder Frode Alfheim ombord den helelektriske fornybarbåten «Legacy of the fjords», der han deltok på hele fire arrangementer.

– Skal vi komme oss fremover i dette landet så er vi opptatt av at vi må ha en breiest mulig enighet om ting som er omdiskutert. Høres litt kjedelig ut, men slik er det, sier han.

Ingenting i veien for kraftprodusentene å komme i gang

På den første debatten – om «vannkraftas fremtid» – sier forbundslederen at vi er i et fellesskap med vannkraftsprodusentene.

– Vi er avhengige av den kraften de produserer i dag, samt den økningen som de har potensiale til å levere. Dette er nødvendig for å både opprettholde og videreutvikle den prosessindustrien vi representerer, sier han.

Han påpeker at forbundet vil følge med på at høyprisbidraget som kom for 2023 vil fjernes i statsbudsjettet for 2024.

– Når det er borte så skal det ikke være noen hindringer i veien for kraftprodusentene å komme i gang med de prosjektene for oppgradering av dagens kraftverk, i tillegg til flomvern, sier han.

Alfheim sier at vi må sørge for at vi får mer vann og mer kapasitet inn i eksisterende oppgraderte anlegg og dermed øke produksjonen av vannkraft.

– Jeg tror at potensialet bare med det ligger på minst 15 terrawatt timer med kraft. Det er over 10% av den vannkraften vi produserer i dag, og det vil jo være et svært viktig bidrag i å sikre at vi skal ha et overskudd av kraft i tiden fremover, sier Alfheim.

Naturinngrep krever folkelig aksept

Samfunnsbedriftene Energi sto for neste arrangement «Hvem skal eie krafta», som omhandlet problemstillingen rundt lokal forankring av kraften i Norge.

Her var Alfheim tydelig på at all utbygging av kraft, enten det er vannkraft eller vindkraft, krever at folk ser på det som nødvendig.

– Da er det viktig å ha en god dialog med de som styrer kommunene, for det er de som føler på pulsen til befolkningen, sier han.

– Og da tror jeg at folk flest kjenner til at vannkraften i stor grad er offentlig eid, og det vil være en modell som gjør det enklere å forklare hvordan det her skal skje også med annen kraftutbygging i Norge.

Han legger til:

– Vi må gjøre det enklest mulig med modeller som folk kjenner igjen fra vannkraften. Som gjør at de forstår hva som blir sagt til dem. At vi ikke roter oss inn i juridiske betraktninger som folk ikke skjønner, sier Alfheim.

Geopolitikk og energikrise

Under den tredje debatten, som ble organisert av Statkraft, ble globale bekymringer diskutert.

Når det gjelder energikrisen, tror ikke Alfheim at vi vil oppleve en like vanskelig situasjon som i vinter.

– Jeg tror det kommer til å bli en anstrengt situasjon. Men jeg tror det blir en litt bedre situasjon enn det var nå i vinter.

Han begrunner det med at strømproduksjonen er forsterket i flere land.

– Det ble en ekstra belastning med at kjernekraft både i Sverige falt ut. Og at kjernekraft i Finland ikke var kommet i gang, nå har de fått det i gang.  Også har Frankrike fått orden på kjernekraften sin og det kommer til å hjelpe på den totale energitilgangen til Europa, sier han.

Forbundslederen sier at han er mer bekymret for de i Europa med dårligst råd og betalingsevne.

– I Norge er det jo slik at staten tar kraftregningen over 80 øre kilowatten. Det har vi som stat god råd til. Ikke minst på grunn av inntektene fra gasseksporten. Det er verre for de landene som har vært nødt til å låne penger for å hjelpe innbyggerne i landene sine med å greie å betale strømregningen, sier han.

Se video fra Arendalsuka 2023: