tirsdag 14. november 2017
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi understreker på et HMS-seminar i Arbeids- og sosialdepartementet tirsdag at snikamerikanisering av arbeidslivet og økende bruk av midlertidig ansatte kan svekke den norske samarbeidsmodellen i petroleumssektoren.
Forbundsleder Frode Alfheim sier på seminaret at sikkerhetsnivået i petroleumsnæringen er høyt og at trepartssamarbeidet i hovedsak fungerer.
– Men topartsdialogen mellom klubb og ledelse ute i bedriftene er ikke alltid like god. Det må tas tak i og forbedres, sier Alfheim.
Samtidig peker han på to utfordringer som kan svekke det videre samarbeidet.
– For det første står vi overfor et arbeidsliv der vi ser økende bruk av midlertidige ansettelser og innleie, framfor faste ansettelser. Det bidrar til å svekke balansen i partsdialogen, fordi den norske modellen forutsetter et velorganisert arbeidsliv med sterke parter.
– For det andre ser vi en snikamerikanisering av arbeidslivet, der arbeidsgivere leter etter juridiske løsninger på utfordringene, istedenfor å søke dialog og samarbeid mellom partene. Det er en utvikling vi må unngå, sier Alfheim.
Skal være verdensledende på HMS
Myndighetenes uttalte ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet (HMS)– også i nedgangstider. Det ble gjentatt av arbeidsminister Anniken Haugli på seminaret tirsdag.
– Min klare melding til partene er ta vare på samarbeidet. Tillit og respekt er viktig. Selskapene må følge opp sitt ansvar for sikkerhetsnivået. Og vi må ha et tydelig tilsyn, sier Haugli.
Samtidig påpeker hun at det har vært flere alvorlige hendelser og sikkerhetsmessige utfordringer de siste par årene.
–Regjeringen mener det er behov for å sette HMS-situasjonen i petroleumsvirksomheten på dagsorden, og Arbeids- og sosialdepartementet har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om dette temaet, sier Haugli.
Som grunnlag for stortingsmeldingen har en arbeidsgruppe ledet av professor Ole Andreas Engen, med myndighetene og partene i arbeidslivet, lagt frem en felles vurdering og drøfting av HMS-tilstanden og utviklingen i norsk petroleumsvirksomhet.
Forutsetter gjensidig respekt og tillit
Forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli Industri Energi har deltatt i arbeidsgruppen. Han sier man er enig om hovedtrekkene i dagens HMS-regime og peker på at innretningen på regimet, med vekt på funksjonsbaserte regler, ansvarliggjøring av aktørene og en risiko- og dialogbasert tilsynsoppfølging, gir muligheter for innovasjon og valg av gode løsninger.
– God bruk av handlingsrommet i dette regimet forutsetter at partene har gjensidig respekt og tillit for hverandres roller og ansvar. Dette krever at selskapene følger opp sitt ansvar for å ivareta og videreutvikle sikkerhetsnivået. Petroleumstilsynet (Ptil) må dessuten være et sterkt og tydelig tilsyn, sier Bjerkeli.
Bransjen er preget av endringsprosesser
De siste årene har petroleumsnæringen vært preget av krevende endringsprosesser, med omfattende omstillinger og nedbemanninger. Samtidig har det vært en utvikling med en rekke sikkerhetsmessige utfordringer og flere alvorlige hendelser og situasjoner.
Bjerkeli sier at folk ute på arbeidsplassene er bekymret for sin egen sikkerhet, de er bekymret for om kollegaen har det bra og de er bekymret for om ledelsen har en helhetlig risikoforståelse.
Men arbeidsgiverne deler ikke denne bekymringen.
– Det sier seg selv at når den ene parten mener alt er bra, men den andre parten mener det ikke er bra, ja, så er det noe som skurrer. Våre bekymringer er basert på tilbakemeldingene vi får fra våre egne verneombud og tillitsvalgte. Og det avdekkes i myndighetenes tilsyn, sier han.
Bjerkeli viser til Petroleumstilsynets rapport om risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er som det viktigste grunnlaget for virkelighetsforståelsen om risikonivået.
– Partene må fortsatt støtte opp om dette arbeidet og videreutvikling av RNNP. Samtidig er det viktig å ikke se seg blind på RNNP, men være åpen for de signaler som kommer løpende fra den skarpe enden av industrien. HMS er ferskvare, sier Bjerkeli.
Partssamarbeidet er en bærebjelke
I Engen-utvalgets rapport beskrives to- og trepartssamarbeidet som en bærebjelke i det norske i HMS-regimet.
– Partssamarbeidet har de siste årene blitt utfordret i større grad enn tidligere. Svekket arbeidstakermedvirkning, rammevilkår som påvirker HMS negativt og manglende kontroll med konsekvenser av stadige rasjonaliserings- og endringsprosesser må tas alvorlig, ifølge Bjerkeli.
Han sier man ikke må undervurdere betydningen av godt partssamarbeid.
–Uteapparatet vårt rapporterer mange steder at topartssamarbeidet mellom klubb og ledelse ikke fungerer ordentlig. Tillitsvalgte og verneombud sier at de ikke tas skikkelig med i ulike prosesser, for eksempel ved nedbemanninger, omorganiseringer, prosjektplanlegging- og gjennomføring eller når rammevilkår i kontrakter blir diskutert. Slikt påvirker helheten i bransjen negativ, sier Bjerkeli.
Han er blant annet redd potensiell risiko rundt endrede rammevilkår blir underkommunisert.
– I kampen om kontrakter i et tøft marked kan en bli tvunget til å gå med på kompromisser som i mindre grad ivaretar helse, miljø og sikkerhet. Det er en utvikling vi ikke kan akseptere, sier forbundssekretæren.
Forventer positiv betydning
Ifølge Bjerkeli er Engen-rapporten et godt grunnlag for å vurdere HMS-situasjonen i norsk petroleumsvirksomhet.
– Det er en god rapport som er tydelig på hva som er bra i næringen og hvilke utfordringer man står overfor, sier Bjerkeli.
Engen-rapporten skal brukes som grunnlag til stortingsmeldingen om HMS i petroleumssektoren som skal ferdigstilles våren 2018.
Bjerkeli sier han har en klar forventning om at Engen-rapporten og stortingsmeldingen vil få en positiv betydning for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.
