Tariffavtalene har normalt også en bestemmelse om at det midtveis i avtaleperioden skal forhandles om justering av lønningene. Det har gitt et mønster med hovedoppgjør annethvert år, og dette skjer i partallsår, som 2018, 2020, 2022 og 2024.

I hovedoppgjør har arbeidstakerorganisasjonene full streikerett. Det betyr at hvis partene ikke blir enige gjennom forhandlinger, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Dersom partene heller ikke blir enige under mekling, har arbeidstakerorganisasjonene rett til å ta sine medlemmer ut i streik.

I et forbundsvist oppgjør er det forbun­dene som forhandler og front­fagsmodellen som legges til grunn. Dette betyr i praksis at det er Fellesforbundet som starter forhandlingene og som legger de økonomiske retnings­linjene for oppgjøret.

Deretter skal de enkelte forbund forhandle hver overenskomst på et fritt grunnlag. En står i prinsippet fritt til å endre alle bestemmelsene i over­enskomsten. Dette i motsetning til et samordnet oppgjør hvor LO forhandler for alle under ett.

I forbundsvise oppgjør har hvert forbund streikerett på sine respektive tariffområder. Mens i samordnede oppgjøre overlates streikeretten til LO sentralt.

IE&FLT har tariffavtaler med flere arbeidsgiverorganisasjoner som Norsk Industri, Norsk olje og gass, Norges Rederiforbund, Sjømat Norge og NHO Luftfart. 

Våre tariffavtaler er både normallønnsavtaler og minstelønnsavtaler. I normallønnsavtalene avgjøres det meste i de sentrale forhandlingene mellom IE&FLT og arbeidsgivernes organisasjoner. Mens forhandlingene på de såkalte minstelønnsavtalene skjer i hovedsak lokalt i bedriftene, da er det først og fremst viktige prinsipper som avklares mellom de sentrale partene.