Industri Energi har bistått et medlem, som ønsker redusert arbeidstid, på grunn av omsorg for små barn, eller «andre vektige velferdsgrunner, som det heter i aml § 10-2 (4). Han jobber innenfor oljeservice, etter en såkalt disponibelplan. En plan som definerer friperioder, hvor man ikke er disponibel for arbeidsgiver og disponibelperioder, hvor man nettopp er disponibel, for å bli sendt offshore på jobb. Medlemmet søkte om reduksjon av arbeidstida og fikk innvilget reduksjon av årsverket offshore, i tråd med søknaden, men fikk ikke tilsvarende reduksjon i disponibeltida si.

Arbeidsgiver mente dette var tilstrekkelig, til å oppfylle bestemmelsens innhold, siden det er «arbeidstid» man etter bestemmelsen har rett til å få redusert, dersom det kan gjøres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver.  

For medlemmet hadde det liten verdi å få redusert offshoredagene, dersom ikke disponibeltida ble redusert tilvarende. Han tok dermed saken til tvisteløsningsnemnda, hvor han vant frem. Arbeidsgiver tok ut søksmål for tingretten og medlemmet kontaktet forbundet for bistand. Han fikk medhold i tingretten om at også disponibeltida måtte reduseres, for at reduksjonen skal ha reell verdi. Retten fant at slik reduksjon ikke ville være til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Arbeidsgiver anket og nå har saken vært til behandling i Gulating lagmannsrett, som gav arbeidsgiver medhold. 

Sentralt i saken sto hvordan disponibeltid skal forstås opp mot arbeidsmiljølovens arbeidstidsdefinisjon, jf. lovens kapittel 10. Arbeidstakersiden argumenterte med at den uforutsigbare og ofte korte varseltiden, før utreise offshore, gjorde at disponibeltiden fikk mer karakter av arbeidstid, enn arbeidsfri. Dette var lagmannsretten ikke enig i og kom til at disponibeltid ikke er arbeidstid. 

Saken vurderes anket til Høyesterett.