Første møte for den nyopprettede lønnsnemnda i elektrokjemisk industri
– Oppgaven vår er å gi en anbefaling om løsning når det oppstår uenighet om den totale lokale lønnsreguleringen for de som er omfattet av elektrokjemisk overenskomst, sier lederen av nemnda, Ådne Cappelen.
I hovedoppgjøret 2024 ble partene IE&FLT (snart Forbundet Styrke) og Norsk Industri, enige om et nytt forhandlingssystem for den lokale lønnsdannelsen i elektrokjemisk industri, etter en storstreik og et to års langt utredningsarbeid.
Motivasjonen for opprettelsen av det nye forhandlingssystemet er å sikre reelle lokale lønnsforhandlinger for 7700 IE&FLT medlemmer som jobber i – blant annet – store industrikonsern som Hydro, Elkem, Yara, Eramet og Alcoa.
Kjente ansikter
Det var kjente fjes på begge sider av bordet da nemnda møttes for første gang hos Riksmekleren i forrige uke. Tidligere forbundsleder i NOPEF og Industri Energi, Leif Sande, og tidligere nestleder i Industri Energi, Terje Valskår, representerer IE&FLT.
For Norsk Industri stiller Svein Oppegaard, som tidligere har vært i ledelsen til NHO, og spesialrådgiver Rolf Andreas Negård.
I tillegg til to representanter for hver motpart ledes nemnda av samfunnsøkonom Ådne Cappelen. Han har arbeidet i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling siden 1976, vært leder av TBU i ni år, og har deltatt i og ledet diverse offentlige utvalg.
Cappelen sier at han ble spurt av partene om å være leder for den frivillige nemnda, og at stemningen var hyggelig og vennlig under det første møtet.
– Det skal vi nok klare å bevare når det egentlige arbeidet i nemnda starter, sier han.
Lederen forteller at møtet ikke hadde noen annen dagsorden enn at de fem som er medlemmer, skulle hilse på hverandre i fellesskap og gjennomgå oppgaven.
– Det er alltid noe rom for tolkning av det mandatet som protokollen fra forhandlingene har gitt oss, understreker han.
Må gi skriftlig begrunnelse
Dersom det oppstår en uenighet i de lokale lønnsforhandlingene, vil nemnda komme med en anbefaling som partene lokalt må gjennomgå.
– Hvis de ikke tar vår anbefaling til følge, må de gi en skriftlig begrunnelse overfor nemnda, konstaterer Cappelen.
Men hva skjer hvis partene ikke følger oppfordringen fra nemnda?
– Fra vår side skjer det ingenting. Vi har ingen «ris bak speilet». Vår oppgave er å anbefale en løsning, punktum. Når nemnda har fungert en stund, kan det tenkes at partene vil justere nemndas mandat, men nå er det dette mandatet vi må forholde oss til, sier Cappelen.
Leder for Elektrokjemisk samarbeidskomité, Jan Haugen, har tidligere sagt at lønnsnemndas avgjørelse vil ha en konsekvens.
Han presiserte at hvis en bedrift velger å ikke ta anbefalingen fra nemnda til følge, må bedriften gi en begrunnelse tilbake til nemnda, og det medfører en risiko.
– Hvis de da tar feil, og det kan vi finne ut av neste år når vi ser hvor stort overskuddet har vært, tar vi det tilbake til dem, og da vil det bli reaksjoner fra både IE&FLT sentralt og Norsk Industri sentralt. Jeg tror terskelen blir veldig høy for å ikke ta de anbefalingene som nemnda kommer med da, sa Haugen.
Ingen flere møter planlagt
Cappelen forteller at nemnda har ingen flere møter planlagt – av en god grunn.
– Blir partene enige i alle lokale oppgjør framover, får vi ingen saker og avholder heller ingen møter. På sett og vis er det den beste løsningen, sier han.
– Vi bidrar bare dersom det er behov, og skal ikke trenge oss på, legger han til.
Cappelen erkjenner at han ikke vil ta stilling til motivasjonen bak opprettelsen av nemnda.
– Vi forholder oss til oppgaven vi har fått. Hvorvidt vi kommer til å bli nyttige eller ei, skal partene selv evaluere om fire år, sier han.