Jan Haugen ble under landsmøtet i 2021 valgt som ny leder av elektrokjemisk samarbeidskomite, da Cay Nordhaug gikk inn i ledelsen til forbundet. Han forteller at det er litt skummelt å ta over det som Nordhaug har bygd opp til å bli en velfungerende komite.

– Cay gjorde en kjempejobb med å få komiteen dit den er i dag, sier Haugen.

– Samtidig så går du jo inn i det med en forståelse om at det er en velfungerende komite, så det er bare å fortsette det gode arbeidet, legger han til.

Den velfungerende komiteen består av 54 hovedtillitsvalgte fra elektrokjemisk industri, som tok turen til Porsgrunn og Herøya Industripark for en 3-dagers konferanse.

Viktige temaer som kraftsituasjonen og streiken i elektrokjemisk sto på agendaen.

Energisystemet vårt fungerer ikke

Snorre Erichsen Skjevrak, spesialrådgiver i samfunnspolitisk avdeling i forbundet, besøkte konferansen og holdt et innlegg om kraftsituasjonen, og svarte på flere spørsmål fra de tillitsvalgte.

Han forteller at det kraftmarkedssystemet som vi har hatt i Nord-Europa i 30 år, fungerer ikke i den tiden vi går inn i nå.

– Norge har i de siste 30 årene hatt en energipolitikk som har basert seg veldig på å bygge et integrert kraftmarked, der vi tar vår fleksibilitet gjennom utenlandsforbindelsene. Det ga mening all den tid landene vi samhandlet med hadde overskudd av billig atom- og kullkraft, sier Skjevrak.

– Men nå er vi i en situasjon der vi de siste 20 årene har bygd tre nye utenlandskabler til Storbritannia, Nederland og Tyskland. Tre land som har energiknapphet, og som ikke har noe fleksibilitet å tilby. Det eneste de tilbyr oss er høye priser, sier han.

– Strømmen følger minste mostandsvei

Skjevrak forteller at en av årsakene til at vi har så mye eksport i dag, er fordi vi har underinvestert i innlandsnettet, samtidig som vi har overinvestert i ny kapasitet til utlandet.

– Det har gjort at strømmen i nettet har fulgt minste motstandsvei, og det er ofte østover og ut av landet, sier han og lanserer en løsning:

– Så poenget må jo være at vi må sørge for at mellom vannkraften og utenlandskablene så må det være nye fabrikker og produksjon som fanger opp den strømmen på veien. Og så kan vi eksportere det overskuddet som vi ikke trenger selv.

– Det er tre hovedtiltak vi kan gjøre mot strømpriskrisen

Snorre legger frem tre hovedgrupper med tiltak som Norge må gjøre fremover.

– Altså utbygging av kraft og nett som er de to hovedgruppene av tiltak som jeg viser til, og det er kanskje de to aller viktigste på lang sikt, sier han og fortsetter:

– Og nå sier jeg lang sikt for det er virkelig lang sikt. Det er lange ledertider på å bygge nett, og realisere ny vannkraft kan ta lang tid. Så de kanskje mest effektive tiltakene på kort sikt er den tredje hovedkategorien på tiltak som går på marked. Det er også det vanskeligste tema fordi vi har ingen klare løsninger, sier han og nevner eksempler som å holde igjen vannet i magasinene, eksportrestriksjoner, og prissettingen av markedsmekanismer.

– Den tredje hovedkategorien av tiltak som går på marked er den vanskeligste. Men kanskje der vi trenger å jobbe mest med nå fremover, sier Skjevrak.

– Alt handler om hovedkravet vårt i streiken

Agendaen på samlingen var styrt av den nylige streiken i elektrokjemisk industri, som fortsatt jobbes med og er en stor prioritet for forbundet.

Arbeidsutvalgsmedlem Cay Nordhaug sa fra auditoriet på Herøya Industripark, at vi har tatt et riktig steg i riktig retning med streiken.

– Alt handler om hovedkravet vårt, slo han fast.

– Og her er det viktig å bemerke hva streiken fikk til, sier han.

Han sikter til at det har blitt satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe frem mot hovedoppgjøret 2024 med å få hovedkravet på plass.

Nordhaug fremhever denne setningen fra scenen: «Bedriften skal derfor sammen med tillitsvalgte gå gjennom hvordan lokale sanksjonsmuligheter kan gjennomføres på den enkelte bedrift». 

– Den setningen ser veldig bra ut nå. Vi har en viktig jobb fremfor oss, sier Nordhaug til forsamlingen av hovedtillitsvalgte.

– Vi må ha gode nedkjøringsavtaler slik at lockout ikke fungerer i 2024, legger Jan Haugen til.

– Samlingen er et viktig treffpunkt for oss

Liv-Mette Storelvmo, som er hovedtillitsvalgt ved smelteverket Finnjord AS i Troms og Finnmark, sier at samlinger som dette er viktige møteplasser for de tillitsvalgte.

Både for å bli bedre kjent, men også for å få en oppdatering på hvordan ting beveger seg på de andre bedriftene.

– For eksempel hvilke holdninger vi har på kraft. Slik det er nå så ser vi jo at oppe i nord så har vi jo snille og behagelige strømpriser, forteller hun.

– Og i sør så stenger de bedrifter fordi prisene er så høye. Så kontrastene er store, og det gjelder å ha en forståelse for samlet sett de tingene hvordan bildet er. Det gjør oss sterkere sammen, sier hun.

Christopher Talgø var gjest fra Oljeservice

Leder for samarbeidskomiteen for Oljeservice var også gjest på samlingen.

– Det er viktig at vi i samarbeidskomiteene snakker med hverandre på tvers gjennom landsmøteperioden, og ser på hvilke utfordringer vi har, sier han.

Jan Haugen og Cay Nordhaug inviterte Talgø opp på scenen. Talgø forteller at vi må bli flinkere å kommunisere alle fordelene som samarbeidet med LO har gitt oss. Hva LO har kjempet for.

– Oljeskattparken var utrolig viktig og berget mange arbeidsplasser, og den kjempet LO for. Vi må få ut informasjon om Konkraft, Wisting og mye mer, sier Talgø.

På siste dag kom Are Tomasgaard innom og holdt foredrag om arbeidet til energikommisjonen.