Industri Energi har gitt høringssvar til de nye forslagene til innleiereglene som nå er til behandling i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Proposisjonen ble fremmet i Statsråd 17. juni.

Tillitsvalgte kan inngå avtaler om utvidet adgang til innleie, j f aml. § 14-12, 2. ledd. I mange tilfeller er imidlertid ikke tillitsvalgte klar over at en slik avtale innebærer at dagens 3- og 4-årsregel ikke kan påberopes som grunnlag for fast ansettelse for den innleide.

Departementet har lyttet til innspillet fra Industri Energi om dette. Det fremgår i Prop 131 L (2021-2022):

Det følger i dag av arbeidsmiljøloven at innleid arbeidstaker har rett til fast ansettelse hos innleievirksomheten dersom arbeidstaker har vært sammenhengende innleid over en viss tid. Regelen fremgår av § 14-12 fjerde ledd, som fastslår at «tre-/fireårsregelen» for midlertidig ansatte gjelder tilsvarende, jf. § 14-9 sjuende ledd. Sistnevnte bestemmelse regulerer rett til fast ansettelse etter en viss tid for midlertidig ansatte etter § 14-9 andre ledd bokstav a og b. Bestemmelsen innebærer at innleid arbeidstaker som har vært innleid med grunnlag i bokstav a (arbeid av midlertidig karakter) har rett til fast ansettelse etter fire år. Ved innleie på grunnlag av bokstav b (vikariat) har den innleide rett til fast ansettelse etter tre år. Innleie etter disse grunnlagene i kombinasjon gir rett til fast ansettelse etter tre år. Rettigheten er dermed parallell med reglene for midlertidig ansettelse.

Tre-/fireårsregelen gjelder ikke ved avtalebasert innleie etter § 14-12 andre ledd. Dette fremgår forutsetningsvis av henvisningen til tre-/fireårsregelen for midlertidig ansatte, som kun gjelder ansettelse etter bokstav a og b. Det fremgår også av forarbeidene til § 14-12 at tre-/fireårsregelen ikke gjelder i disse tilfellene, jf. Ot.prp. nr. 54 (2008–2009) punkt 6.1.5 og lovmerknadene.

Departementet er enig i at kravene som ligger i bestemmelsen i dag, både når det gjelder tariffbinding og at innleien skal være «tidsbegrenset», kan bidra til å hindre utbredelsen av innleieavtaler som strider mot lovens formål, herunder innleie av for lang varighet. Bestemmelsen åpner imidlertid for lokale avtaler uten krav om godkjenning eller lignende fra sentral fagforening, og det er heller ikke presisert nærmere hva som ligger i at innleien må være «tidsbegrenset». En bestemmelse om innleievarighetens yttergrenser kan etter departementets syn bidra til klarhet og samtidig ivareta hensynet til at innleieforhold ikke varer for lenge.

Departementet viser i denne sammenheng også til Industri Energis høringsuttalelse, hvor det hevdes at avtaler om innleie etter § 14-12 andre ledd inngås regelmessig på virksomhetenes initiativ og kun motivert av å benytte innleie i større utstrekning enn loven gir adgang til, og at bestemmelsen i deres områder brukes som pressmiddel i lokale forhandlinger. Disse viser også til at mange tillitsvalgte ikke er klar over at innleie etter denne bestemmelsen i dag ikke gir rett til fast ansettelse etter en viss tid.

Etter departementets vurdering vil forslaget også harmonisere godt med vikarbyrådirektivets formål. Det vises til at EU-domstolen har fastslått at vikarbyrådirektivet har som formål å stimulere vikaransattes adgang til fast ansettelse hos innleier, og at medlemsstatene skal sikre at vikararbeid hos en og samme innleievirksomhet ikke ender opp med å bli en permanent situasjon for den vikaransatte, jf. sak C-681/18.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at lovens regel om innleid arbeidstakers rett til fast ansettelse etter en viss tid også skal gjelde når innleien er hjemlet i avtale etter § 14-12 andre ledd.

Industri Energi belyser også den omfattende praksisen om utskiftning av innleide tett opp mot de tidsmessige yttergrensene, og såkalt «lufting» av innleide innenfor våre avtaleområder. I forarbeidene til den tidligere Tjenestemannsloven finner man uttalelser om at en slik utskiftning ikke er i tråd med loven. Forarbeidene til Aml har ikke hatt samme tydelighet.

Departementet har nå klargjort at dette kan være en rettsstridig omgåelse.

Det fremgår:

I høringsrunden har Industri Energi og Norsk Journalistlag pekt på at det er en utfordring at reglene om rett til fast ansettelse etter en viss tid tilpasses ved at innleid arbeidstaker som nærmer seg «opptjent tid», byttes ut med en annen innleid arbeidstaker. Etter departementets syn vil det å bytte ut en innleid arbeidstaker med en annen for å utføre samme type arbeid i den hensikt å frata arbeidstakeren rettigheter etter loven, etter omstendighetene kunne bli å betrakte som en ulovlig omgåelse. Departementet foreslår ingen lovregulering knyttet til denne problemstillingen særskilt, men viser til at spørsmålet om hvorvidt det foreligger omgåelse må vurderes konkret av domstolene.

Industri Energi fortsetter arbeidet for at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.