Are Tomasgard understreker at en sterk offentlig sektor, med enhetsskole, sosial trygghet og et offentlig helsevesen gjør at Norge har noen fordeler som få andre land har, når man skal sørge for en sosialt rettferdig overgang til et grønnere arbeidsliv.

– Det vil bli utrolig krevende å omstille næringslivet vårt i det grønne skiftet. Men i Norge går man på samme skole, uavhengig av foreldrenes lommebok. Vi er vant til å snakke med hverandre, uavhengig av hva man jobber med. Og vi oppfordres til å si vår mening på jobb. Slik er det ikke i de fleste andre land, sier han.

Samtidig viser han til at vi også har flere naturlige fortrinn, med god tilgang på fornybar kraft og store kompetansemiljø som kan bidra til en global utvikling.

– I nær framtid må alle produkter lages på en klimavennlig måte. Det er en formidabel utfordring som vil påvirke oss alle, sier han og viser til at klimaet er i endring og at det haster å gjøre tiltak for å nå Paris-avtalens mål om å begrense temperaturstigningen til halvannen grad.

-Vi har det travelt og vi kan ikke overlate klimasatsingen til næringslivet alene. Staten må spille en viktig rolle i det grønne skiftet, slik den tradisjonelt har gjort ved store industriløft tidligere, sier Tomasgard.

Samarbeider om de store linjene

Industri Energi har sammen med LO, NHO og andre særforbund utformet den såkalte energi- og industripolitiske plattformen som anbefaler at man skal satse på nye næringer, samtidig som vi skal videreutvikle eksisterende næringer på en grønn måte.

-Det er betydelige styrke når partene i arbeidslivet sammen med myndighetene stiller seg bak en slik strategi. I plattformen trekkes de store linjene for å nå klimamålet vi har forpliktet oss til gjennom Paris-avtalen, sier Are Tomasgard.

Også viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, viser på samme konferansen til den energi- og industripolitiske plattformen. Hun sier at vi står overfor to hovedoppgaver, nemlig å redusere utslippene og samtidig skape jobber.

-Dette må gjøres samtidig. Plattformen er partene i arbeidslivet sitt svar på hvordan man kan lykkes med klimautfordringen, samtidig som man gjennom mer energi skal lykkes med å skape arbeidsplasser og sikre velferden. Men vi vil ikke lykkes, hvis vi ikke klarer å øke kraftproduksjonen betydelig, sier hun.

Hauglie viser til at det årlige kraftforbruket i Norge er ventet å øke fra 135 twh per år til omtrent 180 twh i 2030.

Industrikonsernene posisjonerer seg for det grønne skifte

Konsernsjef i Hydro, Hilde Merete Aasheim, sier på Industri2021-konferansen at Hydro har satt seg en retning mot 2035 og 2050 der de vil styrke posisjonen innen lavkarbonaluminium og samtidig vokse innen nye energiløsninger.

-Vi har mål om 30 prosent reduksjon av CO2 i aluminium innen 2035 og innen 2050 vil vi produsere aluminium med helt ny teknologi i nye anlegg. Samtidig vil vi ta aktive grep innen vind-, sol- og vannkraft. Og vi tar posisjoner for en satsing på batteriproduksjon, sier hun.

Aasheim understreker at det trengs politiske grep for å lykkes.

-Vi må sikre oss mot karbonlekkasje, forsterke Norges fornybarfortrinn, sikre tilknytningen til markedet, der særlig EØS er avgjørende. Og det trengs et strategisk løft mot grønne industrier, sier hun.

Håvard Moe, som er konserndirektør for teknologi i Elkem påpeker at omstillingen til et lavutslippssamfunn blir mer omfattende enn man så for seg for bare tre år siden.

– I et 2030-perspektiv så går toget nå for å etablere nye verdikjeder. Valget av nye teknologier må tas og det vil udiskutabelt bli behov for mye kraft for å nå målsettingene, påpeker han.

Industri Energi er sterkt til stede på Industri2021-konferansen med flere tillitsvalgte og ansatte. Og i morgen vil områdeleder Barbro Auestad holde innlegg om hvilken kompetanse industrien trenger i framtiden.