Suksess

fredag 8. juli 2016

Les forbundsleders Leif Sandes leder som stod på trykk i siste utgave av medlemsbladet til Industri Energi.

For to år siden streiket medlemmene våre på vaskeri og renserier. Jeg har sjelden vært så usikker på om det var riktig å gå til streik som da. Under meklingen klarte vi å forhandle fram et godt lønnstillegg, men vi fikk ikke til det vi var mest opptatt av, nemlig retten til lønnsforhandlinger hvert år. Jeg visste også vi hadde dårlige odds for å nå fram. Mulighetene for en tidlig lønnsnemd, fordi vi rammet vask av sykehustøy, var åpenbar.

Vi bestemte oss likevel for å gå til streik. Vi vet at ofte kommer ikke resultatet av en streik under selve streiken, men i senere oppgjør, fordi vi har vist at vi mener alvor. Og skulle vi komme videre med å få løst lavlønnsproblematikken måtte vi ha inn forhandlingsrett hvert år i avtalen vår. Medlemmene våre som streiket viste en streikevilje som det virkelig står respekt av, organisasjonen vår fungerte, og forbannelsen var stor da daværende arbeidsminister Robert Eriksson grep inn med lønnsnemd allerede etter tre dager. Og så stor var forbannelsen over at arbeidsgiverne nektet å inngå avtaler for å unngå at streiken rammet sykehussektoren, at vi endte opp med å politianmelde lederen i Norsk Industri, Stein Lier Hansen.

Rikslønnsnemnda var neste etappe hvor vi fikk markert saken vår svært godt. Vi nådde ikke fram med kravene, noe vi heller ikke hadde regnet med. Vi hadde solid støtte fra LO i hele prosessen. Og jeg kan ikke annet enn å si jeg gledet meg veldig da de to vanskeligste medlemmene av rikslønnsnemnda Stein Huseby og Steinar Strøm, ble kastet ut av nemda i etterkant.

Neste fase var å få satt i gang en kampanje for å få styrket organisasjonen vår innen sektoren. Målet var å være 100 prosent klar til ny kamp i det kommende oppgjøret i 2016. Vi ansatte Magnus Moen for å drive fram kampanjen sammen med Ommund Stokka og Sonja Meek. Landsmøtet vårt i 2014 ga solid støtte til kampen for å få hevet de vaskeri- og renseriansatte. Folk reiste rundt og mobiliserte, vi kjørte kurs og seminarer, vi laget film og brosjyrer, skrev protokoller og det var ikke tvil om at arbeidsgiverne la merke til at vi var på hugget. Skulle vi få gjort noe i oppgjøret 2016 var vi imidlertid avhengig at vi fikk til et forbundsvist lønnsoppgjør. Her møtte vi motstand, det var bare vi og Fellesforbundet som prioriterte dette. De andre forbundene gikk for samordnede oppgjør. Men gjennom et solid samarbeid med Fellesforbundet klarte vi også å få dette på plass.

Det siste vi gjorde før forhandlingene skulle starte var å lage streikekurs for de tillitsvalgte innen vaskeriene og renseriene. Vi viste for all verden at vi var klar til kamp. Da vi stilte til forhandlingene i år var det ingen tvil om hva vi var ute etter, rett til forhandlinger hvert år og et godt lønnsløft for de som hadde vært lengst i bransjen. Forhandlingene gikk svært greit. En god atmosfære og vi endte med et oppgjør der målene våre ble innfridd.

Det var mange som stusset over streikeuttaket vårt i 2014. De sa vi måtte jo forstå at det ville ende i lønnsnemnd. Kanskje vi forsto det, men streiken på tre dager markerte en sterk start på en prosess som blir lang. Medlemmene våre ligger fortsatt nede på lønnsstatistikken, selv om de ligger litt høyere enn før oppgjøret. Vi må bare hold fast på målet og jobbe stødig for gradvis å få hevet lønnen til den legger der den skal. Vaskeriene våre er moderne fabrikker og i samarbeid med arbeidsgiverne skal vi få utviklet denne industrien til å bli gode arbeidsplasser som vi kan være stolt av.

Og som prikken over i-en. Da Robert Eriksson brukte lønnsnemnd mot oss klaget vi saken inn for ILO, og for et par dager siden fikk vi avgjørelsen. Norske myndigheter fikk nok en gang kjeft fordi de ikke legger til rette for at det skal være mulig å streike uten at det går ut over menneskers liv og helse. Jeg var svært usikker på om vi kom til å få medhold, men det gjorde vi. Så en historie som startet med nedtur endte opp med en stor seier der brikkene falt på plass fortløpende.

Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi