torsdag 24. november 2016
De rikeste forurenser mest, men ofrer minst når klimaet skal reddes. Regningen sendes heller til de som har minst å rutte med.
Nærmere 25 år har gått siden det ble fokus på følgene av forurensning. Likevel har klimagassutslippene økt med mer enn 40 prosent fram til i dag. Dette henger sammen med at befolkningen i verden vokser og at flere kommer ut av fattigdom. Energien som har ført til disse endringene er i hovedsak fossil brensel.
Kampen for klimaet må være et felles prosjekt, der alle er med og som ikke oppleves som urettferdig. I vesle Norge er det tydelig at klimatiltakene rammer usosialt. Det er ikke rett at de med lavest inntekt rammes hardest når klimatiltak settes ut i livet, mener forbundsleder Leif Sande i Industri Energi. Torsdag var han tilstede på Teknisk Ukeblads oljekonferanse i Stavanger. Der holdt han tale om utfordringene rundt klimadebatten.
Her til lands er det innført både bensinavgift, flyseteavgift, plastposeavgift og økte bompenger. De tre første avgiftene har bare en liten effekt klimautslippene. I stedet kan de få store følger for utgiftene til vanlige folk eller til og med arbeidsplassene deres.
Regjeringen har også innført ordninger for at folk skal kjøre el-biler. Men disse subsidiene går til dem som allerede har mest å rutte med.Spesielt feil blir det når det faktisk er de rikeste som forurenser mest.
Ifølge avisen Klassekampen står de 10 prosent rikeste for tre ganger så høye utslipp som de 10 prosent fattigste. Det er viktig at kampen mot forurensning blir et felles prosjekt, som alle kan støtte og ikke øker ulikhetene i samfunnet vårt. Dette må politikerne ta innover seg, understreket Sande i talen torsdag.
