mandag 28. november 2016
– Skiftarbeiderne holder hjulene i gang i samfunnet, men det har sin pris i forhold til helse og sosialt liv, sier for forbundsleder Leif Sande i Industri Energi på skiftarbeiderkonferansen på Sola mandag.
Forbundsleder Leif Sande sier skiftarbeidere er de mest fleksible folkene som finnes.
– Det er dere som har tatt støyten for landets suksess de siste tiårene. Men fleksibiliteten deres har ikke kommet uten sin pris. Vi er klar over de store offer dere gjør. At jobben går utover både sosialt liv, familieliv og helsa. Derfor er det viktig at vi får kjempet fram ordninger hvor dere blir best mulig kompensert for innsatsen dere legger ned, sier Leif Sande på konferansen Skift og helse i oljå som arrangeres av samarbeidskomiteene operatør og oljeservice.
Største skiftarbeiderforbund
Leif Sande slår fast at Industri Energi er det største skiftforbundet i privat sektor.
– I år er det 50 år siden oljeeventyret i Norge startet for alvor. Fra første stund har LO vært part i å sette på plass de gjeldende arbeidstidsordningene. De første arbeiderne på sokkelen jobbet 12 timers dager, med en uke på og så en uke av. Siden den gang har vi fått til mye, men vi er fortsatt ikke i mål. Ordningene må bli bedre og lette belastningene for arbeiderne der det er mulig. Skiftarbeid er tungt for både helsa og familieliv, sier Sande.
Han påpeker at folk flest ikke tenker over hvor mye fleksibiliteten koster.
– Det er selvsagt vanskeligere å være med sosialt eller delta i organisasjonslivet når du er den som jobber når andre har fri. Du har samme mengde ledig tid til familien, men på tidspunkt som ikke passer med familiens behov. Arbeidstidene stiller store krav til ektefellen. Det er ikke overraskende om dette fører til flere skilsmisser, slik nyere undersøkelser hinter om, sier Sande.
Belastning for helsen
Leif Sande sier at skiftarbeid også er belastende på helsen, særlig nattarbeid.
– Undersøkelser de siste årene viser at nattarbeidere blant annet har høyere risiko for å få kreft. Spesielt mange har blitt rammet av brystkreft.
– Hva er viktigst? Pengene eller livet? Skal vi ensidig prioritere å kjempe for økonomisk kompensasjon, altså høyere skifttillegg? Eller skal vi legge styrken i å utvikle skiftplaner og ordninger som i minst mulig grad påfører helseskade?
Ifølge Sande skal forbundet bistå tillitsvalgte for å få til så gode ordninger som mulig.
– Det er viktig at arbeidstakerne får medvirke i forbindelse med anbud og kontrakter. Vi krever arbeidstakermedvirkning i avgjørelse av hvilke skift- og arbeidstidsordninger som skal inngå, sier han.
Stadige angrep på 2-4-ordningen
Sande påpeker at enkelte arbeidsgivere de siste årene har prøvd å motarbeide 2/4-rotasjonen.
– Slike angrep skal vi stå imot. Vi vil aldri gå med på at 2/4-rotasjonen tas bort. Og det er verdt å nevne at da 2/4 ble innført aksepterte offshorearbeiderne samtidig å gå ned 7,31 prosent i lønn. Det skjedde uten at produktiviteten ble redusert. De arbeidsgiverne som kan regne, ser at denne rotasjonsordningen er lønnsom for selskapene. Nettopp derfor er 2/4-ordningen heller aldri tema i tarifforhandlinger, sier han.
Samtidig understreker Sande at langt fra alle oljearbeidere jobber 2-4-turnus.
– Våre medlemmer jobber i alle kjente arbeidstidsordninger. Med andre ord er det ikke alle som er omfattet av 2-4-skiftsordningen. Turnusen til oljeservice innebærer for eksempel at ansatte ikke vet når de skal være hjemme eller ute på arbeid, sier han.
Krevende skift i oljeservice
Klubbleder i Weatherford Terje Nysted orienterte på samme konferansen om hvordan skiftarbeid fungerer i oljeservicesektoren.
– 64 bedrifter er knyttet til oljeserviceavtalen, og de fleste som jobber offshore på oljeserviceavtalen jobber disponibelordninger, sier Nysted og påpeker at det finnes en rekke varianter av skiftordninger på denne avtalen.
Mest krevende er 42/10-ordningen. Det vil si at en er disponibel for arbeidsgiver i 42 uker per år, mens man har ti uker fri. 42/10-ordning skal baseres på frivillighet, mens det er 5/4-ordning som er vanligst i oljeservice. Det vil si at man er disponibel for arbeidsgiver i fem uker, før man har fire uker fri.
– Vi har en verneregel, den såkalte en-tredelsregelen om at en skal avspasere en tredel av tiden man er offshore. Men den er ikke alltid hensiktsmessig, fordi avspaseringstiden starter i det øyeblikket man forlater riggen. Reisetid regnes ikke som arbeidstid, så folk med lang reisetid til hjemmet risikerer å måtte snu i døren, for å dra offshore igjen, sier han.
– I prinsippet er det mange av våre medlemmer som lever i en offshorebag i de ukene de er disponible for arbeidsgiveren, sier Terje Nysted.
