tirsdag 7. november 2017
– Industri Energi er et dykkerforbund og vi tar nå med oss kompetansen fra offshore dykking for å bedre sikkerheten ved innaskjærs dykking, sier rådgiver og tidligere nordsjødykker Leif Morten Rasch.
Leif Morten Rasch har erfaring både fra offshore og innaskjærs dykking. Han opplyser at Industri Energi (tidligere Nopef) har jobbet for dykkersikkerheten siden 1978. Forbundet har sittet i diverse utvalg knyttet til HMS/regelverksarbeid, var med på dykkerforliket og sterkt medvirkende til at nordsjødykkerne ble tilkjent erstatning fra staten ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2013.
Forbundet jobbet også for at offshoredykkerne skulle bli omfattet av arbeidsmiljøloven gjennom Bull-utvalget tidlig på 1990-tallet.
Innenfor såkalt inshore eller innaskjærs dykking er Industri Energi med i regelverksforum og i arbeidsgruppen som Arbeidstilsynet har satt ned for å komme med forslag til et nytt regelverk. Håpet er at et slikt regelverk kan komme på plass i løpet av første kvartal 2018.
– Sikkerhetsnivået for innaskjærs dykking er svært varierende, fra det som må betegnes som akseptabelt til det helt uholdbare. Bransjen preges av alt for mange ulykker og uønskede hendelser, og det har vært flere dødsfall, spesielt i kamskjellnæringen, sier Rasch.
Industri Energi skal jobbe for å løfte sikkerheten og arbeidsforholdene i denne bransjen, men det forutsetter at folk fortsetter å organisere seg. – Bare sånn får vi den styrken som trengs for å sette makt bak kravene, sier Rasch.
Det antas at omkring 600 personer driver inshore yrkesdykking i Norge. De fleste jobber innenfor havbruksnæringen eller med undervannsentreprenørvirksomhet, men bransjen er svært uoversiktlig, siden det ikke finnes noe fast registrering av dykkerselskaper eller oppdaterte sertifikatregistre.
Havbruk er stor kunde
Yrkesdykker og Industri Energi-medlem Marius Winsjansen forklarer at havbruksnæringen er blant de største kundene for dykkerselskapene. Oppdrettsanlegg har ofte behov for dykkere ved for eksempel reparasjon og inspeksjon av not eller forankring av anleggene.
– Ofte dykker vi dypt, typisk ned mot 30 meter og i enkelttilfeller ned mot 50 meter. Ofte dykker vi to, kanskje tre dykk i løpet av en arbeidsdag, sier Winsjansen.
Han forklarer at i hans firma jobber man i dykkerlag som består av fire personer, der hver person typisk gjennomfører to dykk per dag, altså har laget åtte dykk i løpet av en arbeidsdag.
– Å gjennomføre så mange dykk er krevende. Men det finnes ingen klare begrensninger i lovverket i dag, bare anbefalinger. For eksempel har dykkertabellene (NDBT) ingen absolutte krav hva gjelder gjentatte dykk, og dette utfordres ofte av useriøse selskapers jag etter profitt. Vi dykkere savner klarere grenser, der det ikke er tvil om sikkerheten, sier han.
Winsjansen sier bransjen som driver innaskjærs dykking er uoversiktlig. – Det finnes seriøse aktører, men bransjen preges av mange useriøse bedrifter, som setter økonomi foran sikkerhet. Når noen presser prisene på bekostning av sikkerhet, så går det utover de seriøse aktørene.
Han viser til at enkelte bedrifter tilbyr dykkerlag som består av tre personer, istedenfor fire.
–Tre personer kan gå i en normalsituasjon, men det er mye vanskeligere å bistå dykkeren i sjøen, hvis noe uforutsett skjer. Tremannslag er å gamble med sikkerheten. Likevel finnes det kun krav til tre mann. Vi trenger et klarere regelverk som legger til rette for høy sikkerhet og like rammevilkår. Bare slik kan vi unngå at sikkerheten presses av økonomiske hensyn, sier han.
Lang liste med krav
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sier det viktigste grepet for å bedre dykkersikkerheten, som både Industri Energi og arbeidsgiverne er enige om, er å ansvarliggjøre oppdragsgiverne på lik linje som i Petroleumslovgivningen.
Industri Energi ønsker heller ikke noen form for scuba-dykking med lufttank innen yrkesdykking, bortsett fra ved redningsdykking, fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding.
–Scuba er en dykkepraksis som etter vårt syn egner seg til sportsdykking. Vi har ingen behov for å åpne opp for scuba i profesjonell arbeidsdykking. Vi stiller krav om at yrkesdykking skal forsynes med luft fra overflaten, sier Alfheim.
Blant andre krav Industri Energi har stilt til nytt inshore dykkeregelverk er:
– Krav til linekommunikasjon (bort med trådløs kommunikasjon)
– Krav til bruk av livline
– Krav til forsvarlig bemanning
– Unngå at håndholdt dykkecomputer alene skal styre dybde og tid for et dykk.
– Krav til adekvat reservepustegassforråd
– Bedre dykketabeller (minimalisere overflatedekompresjon under luftdykking, samt innføre dykkefri dag)
– Online overvåking av trykk/ tid profil på en slik måte at denne kan brukes i etterkant
– Faglig styrking av dykkelederrollen
Trenger tydelig regelverk
Rådgiver Leif Morten Rasch slår fast at Industri Energi jobber aktivt på flere fronter med å forbedre regelverket og øke sikkerheten.
–Regelverket for inshore dykking må være klart og tydelig. Og det må ikke være rom for at den enkelte dykker blir nødt til å forhandle om sikkerhetsnivået i forbindelse med dykkeoperasjoner, sier Rasch.
Han peker blant annet på kravet om å få bedre dykkertabeller.
–Gode tabeller er det viktigste verktøyet dykkerne har for å unngå akutte nevrologiske skader og langtidseffekter av dykking. En dykkefri dag vil dessuten avhjelpe akkumulasjonseffekten som betyr at såkalt overskuddsgass bygger seg opp i kroppen.
Ønsker trepartssamarbeid
Dykkerbransjen innaskjærs er preget av lav organiseringsgrad og det finnes ikke noe reelt trepartssamarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og myndighetene. Slik kan det ikke fortsette, ifølge Rasch.
– Det er nødvendig å få økt organisasjonsgraden og få på plass et fungerende partssamarbeid. Sammen med et nytt, velfungerende regelverk, vil det styrke de seriøse i dykkerbransjen, sier han.
Rasch viser til at også myndighetene ønsker organisering innenfor denne bransjen velkommen, for de ser at det trengs et fungerende trepartssamarbeid for å forbedre sikkerheten.
–Vi må unngå at de seriøse aktørene skvises i konkurransen med useriøse aktører som utfordrer dykkernes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet ut fra økonomiske hensyn. Vi aksepterer ikke minimumskrav, men vil løfte regelverket, sier Leif Morten Rasch.
