fredag 10. november 2017
Industri Energi, Norsk helikopteransattes forbund (NHF) og britiske offshoreforbund var torsdag hos Airbus Helicopters i Frankrike for å få oppdatering om hva helikopterprodusenten har gjort med Super Puma-modellen H225 etter Turøy-ulykken i fjor.
Airbus Helicopters hovedkontor og fabrikkanlegg ligger i Marignane i Sør-Frankrike. Nær 10.000 personer jobber ved anlegget som har produsert over 18.000 helikoptre siden 1970. Etter Turøy-ulykken og oljeprisfallet har produksjonen av tunge offshoremaskiner nesten stoppet opp i Marignane, men den franske produsenten har fremdeles tro på Super Puma H225.
Industri Energi, NHF og britiske fagforeningsrepresentanter fraUnite og RMT, samt pilotforeningen Balpa var denne uka invitert til møter med toppledelsen hos Airbus Helicopters for å høre hvilke grep produsenten har gjort i egen organisasjon og se hvilke tiltak de har for å gjøre Super Puma til et tryggere helikopter.
– Vi som representerer offshore yrkesgrupper har felles interesse i at Norge og Storbritannia står sammen og har et omforent syn på Super Puma-modellene H225 og AS332L2, sier Henrik Solvorn Fjeldsbø som leder Industri Energi sitt helikopterutvalg.
Trenger dialog med Airbus
Bakgrunnen for møtet var at norske og britiske luftfartsmyndigheter i sommer opphevet flyforbudet for Super Puma-maskinene. Likevel opplever ikke Fjeldsbø at Airbus prøver å overtale forbundene om at Super Puma bør tas i bruk igjen i nordsjøtrafikk.
-Jeg opplever invitasjonen fra Airbus som et svar på vårt krav om å vise åpenhet og dialog. Airbus er en av verdens største helikopterprodusenter og vil fortsette å levere maskiner som vil fly i offshore trafikk. Ingenting tyder på at vi vil se Super Puma tilbake på norsk sokkel med det første, men Airbus har også nyere modeller som H175 og framtidige maskiner basert på X6-teknologi som kan bli aktuelle i offshoretrafikk. Vi er derfor tjent med å ha dialog med den franske helikopterprodusenten, sier Fjeldsbø.
Industri Energi i front for bedre helikoptersikkerhet
Nyttig møte med Samferdselsdepartementet om flyforbudet
Et sikrere helikopter i dag
Airbus Helicopters har det siste halvannet året gjort mye for å forstå hva som førte til Turøy-ulykken og de har gjort betydelige tekniske forbedringer på maskinen som skal forhindre at noe liknende kan skje igjen.
Blant annet har de byttet ut den ene produsenten av kulelagre i girkassen. De har også utviklet en ny kraftig magnetplugg for å fange opp metallspon i girkassen, innført krav om hyppigere inspeksjoner og vedlikehold, og holder på å utvikle et nytt HUMS-system for å fange opp vibrasjoner i girkassen.
-Airbus har innført en rekke tiltak som definitivt gjør H225 til et sikrere helikopter. Men vi mener det ennå er for tidlig å ta maskinen i bruk i offshoretrafikk. Først og fremst må vi se havarikommisjonens endelige rapport om Turøy-ulykken. Vi bør forstå hva som var den bakenforliggende årsaken til at sprekken i et annentrinns planetgir oppsto, som gjorde at girboksen kollapset og helikopteret havarerte. Det vet man ikke ennå, sier Fjeldsbø.
Viser vilje til å lytte
Samtidig mener Henrik Fjeldsbø det er nødvendig å opprettholde en god og transparent dialog med Airbus.
-Jeg opplever et helt annerledes Airbus i dag enn rett etter Turøy-ulykken. I en tidlig fase etter ulykken framsto Airbus som arrogant og mest opptatt av å peke på alle andre enn seg selv som årsak til ulykken. Det har endret seg. Nå viser Airbus Helicopters stor vilje til å lytte til våre innspill og kommentarer, og ikke minst er de villig til å lære av sine feil. Det er en stor og viktig forbedring, sier Fjeldsbø.
Han tror franskmennene ikke forsto hvor sterke reaksjoner det ville bli blant offshorearbeidere etter Turøy-ulykken.
– I forkant av Turøy-ulykken hadde det vært flere alvorlige ulykker med Super Puma helikoptre i Storbritannia. Misnøyen med modellen var stor. TV-bildene som viste hovedrotoren på Turøy-helikopteret som fløy for seg selv, skapte voldsomt sterke reaksjoner hos mange offshorearbeidere, særlig i Storbritannia, sier Fjeldsbø.
Jake Molloy, som er helikoptersansvarlig i RMT, sier Turøy-ulykken var dråpen som fikk begeret til å renne over hos britiske oljearbeidere. –Det oppsto en reell frykt, nærmest en panikkreaksjon, blant britiske oljearbeidere. Folk hadde fått nok og mange sa de aldri igjen ville sette sine bein i et Super Puma-helikopter, sier Molloy.
Fagforeningene må stå sammen
Ifølge Molloy er det avgjørende at norsk og britisk fagbevegelse står sammen om offshore helikoptersikkerhet, spesielt i saker som angår Super Puma.
-Det verste som kan skje er hvis Super Puma-helikoptre blir tatt i bruk i ett land. Det ville medført et enormt press på oljearbeiderne i begge land. Det er derfor helt avgjørende at fagforbundene på begge sider av grensen er samkjørt og at oljeindustrien står sammen i sine vurderinger om man skal ta i bruk Super Puma eller ikke. Men personlig tror jeg ikke vi vil se dette helikopteret i bruk i Nordsjøen igjen, sier han.
Henrik Fjeldsbø sier Airbus har en formidabel jobb framfor seg hvis de vil gjenskape tilliten til Super Puma-maskinen blant nordsjøarbeiderne.
-Vi har full tiltro til Sikorsky S92, men det er ikke ønskelig å bare ha et helikopteralternativ. Vi trenger redundans dersom noe skulle skje med S92, ellers risikerer vi en dag å stå uten helikoptertransport. På markedet finnes flere mindre helikoptre som kan bli aktuelle på norsk sokkel, men disse har begrensninger, som for eksempel kortere rekkevidde. Per i dag er Super Puma det eneste helikopteret som kan sammenliknes med S92, sier han.
Fjeldsbø mener det blir spennende å se hva oljeselskapene vil gjøre framover. – Statoil har i alle fall vært tydelig på at det ikke ønsker å ta i bruk Super Puma igjen på norsk sokkel, og det er lite som tyder på at andre operatører på norsk sokkel ønsker det tilbake, sier han.
Henrik Fjeldsbø opplyser at Industri Energi og Airbus er enig om å ha jevnlig dialog framover, ikke bare om H225, men også om andre produkter.
– Det er nødvendig å skape en arena for dialog mellom Airbus Helicopters og oss som representerer passasjerene, slik vi har med andre helikopterprodusenter som Sikorsky, Leonardo og Bell, sier han.
Vi krever å delta alle steder der helikoptersikkerheten blir utformet
