Årsmøtet til Industri Energi Equinor Sokkel har vedtatt en uttalelse hvor de krever at norske politikere er sitt ansvar bevisst og ikke skaper usikkerhet rundt leterefusjonsordningen – en ordning som skaffer landet enorme inntekter og svært mange arbeidsplasser.
Uttalelse fra årsmøtet til Industri Energi Equinor Sokkel, Stavanger 8. mars:
Flere norske partier og enkelt politikere er i utakt med Industri Energi og norsk petroleumsnæring.
Det var et merkelig utspill som energi- og miljø politisk talsmann i et av våre største partier kom med for litt tid siden i Klassekampen hvor han melder at han vil åpne opp for en diskusjon om Norges oljepolitikk. Dette går også direkte på leterefusjonsordningen.
Vi er kjent med flere andre partier ønsker å sette leterefusjonsordningen på dagsorden. Men at et politisk parti tuftet på (distrikts)arbeidsplasser og industri ville komme med slike utspill er direkte skuffende for Industri Energi Equinor Sokkel.
Leterefusjonsordningen ble innført i Norge i 2005 som et incentiv for å øke letevirksomheten på norsk sokkel. Dette for å finne og utvinne nye ressurser til beste for nasjonen.
Leterefusjonsordningen har vist seg å være et særdeles målrettet og riktig bidrag til å utforske norsk sokkel videre.
Funnet av ressursene som Lundin avdekket på Johan Sverdrup viser dette med all tydelighet. Vi vet at dette vil gi den norske stat en inntekt på kr 300 millioner kroner pr dag, estimert inntekt i feltets levetid er på svimlende 1430 milliarder kroner (2018 kr for feltets levetid).
Dette er en særdeles god investering for den norske stat, og videre bidrag til Statens Pensjonsfond utland/Oljefondet – som i dag er på 8900 milliarder kroner.
Langsiktighet og forutsigbarhet i ordninger som leterefusjonsordningen for oljeselskapene er ingen subsidiering fra statens side, men en forretningsmessig forskyvning av skatt. Et eksempel på hvordan leterefusjonsordningen fungerer er for eksempel selskapet Lundin, som i en 10 årsperiode mottar i underkant av 10 milliarder, og investerer i samme perioden 73 milliarder kroner.
Oljeskatten er på 78 % av det næringen tjener. I 2040 vil statens innvestering på cirka 10 milliarder kroner gi tilbake cirka 200 milliarder kroner til statskassen i form av oljeskatt.
Vi må heller ikke glemme at oljebransjen sysselsetter mange, direkte og indirekte her til lands. Vi må heller ikke se bort fra at olje – og gassbransjen er den desidert største pengemaskinen i Norge. Hver femte krone på statsbudsjettet er en oljekrone. Anslaget fra olje- og gassektoren for 2019 til den norske staten er på 286 milliarder kroner.
Vi er halvveis i jobben med å produsere kjente ressurser på norsk sokkel. Ressursgrunnlaget gir gode utsikter for olje – og gassnæringen i flere tiår framover. Også for statsfinansene dersom rammebetingelser holdes stabile og forutsigbare. Om leterefusjonsordningen må norske politikere være seg bekjent av det ansvaret de har for nasjonens fremtidige forpliktelser og forvaltingen av de naturressursene som ikke er hentet ut.
Industri Energi Equinor Sokkel krever at det ikke skapes usikkerhet rundt leterefusjonsordningen for Norges viktigste næring.
Per Steinar Stamnes leder Industri Energi Equinor Sokkel
