fredag 13. september 2019
– HMS-regelverket i den norske oljeindustrien forutsetter tillit mellom partene. Likevel er ikke dette enten eller. Faktisk er det positivt når fagforeningene viser en sunn mistillit, sa forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi på et seminar hos Petroleumstilsynet (Ptil) torsdag.
Forbundssekretær Håkon Bjerkeli deltok torsdag på et seminar om det norske sikkerhetsregimet hos Petroleumstilsynet i Stavanger, der beslutningstakere i næringen var målgruppen.
I sitt innlegg påpeker Bjerkeli at tillit ikke er et spørsmål om enten eller, og at det faktisk er positivt når arbeidstakerorganisasjonene har en sunn mistillit til selskapene, og at oljeselskapene kontrolleres av myndighetene med jevne mellomrom.
-For at tillitsforholdet skal bestå må det vedlikeholdes og noen ganger testes. Tillit skal ikke forstås som noe enten/eller. Sunn tillit fordrer at noen ganger må balansen sjekkes ut, med utgangspunkt i en sunn mistillit. Det blir som hjemme med ungene. Jeg stoler på de, og i det store og hele så gjør de som de skal. Men så vet jeg av erfaring at jeg også må sjekke og etterprøve noe av det de sier.
Ikke alle selskaper viser at de tar ansvar
Håkon Bjerkeli forklarer på seminaret at bransjen må jobbe metodisk for å redusere risiko, prioritere sikkerhet og sørge for stadig forbedring.
-Så vet vi at det er eksempler på selskaper som ikke tar det ansvaret. Det ser vi fra tilsynsrapporter. For Industri Energi er det vanskelig å si om dette skyldes manglende kompetanse, sikkerhetskultur eller om det faktisk skyldes kalkulert neglisjering. Men den potensielle konsekvensen for folkene i den skarpe enden blir den samme, i verste fall fatal. Derfor har vi den sunne mistilliten med oss.
Bjerkeli stiller spørsmål ved om alle selskapene faktisk har intensjon om å etterleve reglene så godt de kan.
-Hva forteller det når Ptil sier de vil sjekke at selskapene faktisk lukker avvikene sine? Når det viser seg at selskaper sier en ting og gjør det motsatte? Det forteller noe om at balansen i tillitsforholdet vakler, det betyr at reguleringsregimet vakler også.
Utfordringer med for dårlig tilrettelegging
En rapport om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning fra IRIS og Fafo bekrefter det Petroleumstilsynet har sett gjennom tilsyn de siste årene. Formelle forhold som verneombud og arbeidsmiljøutvalg er på plass, men i praksis møter arbeidstakernes representanter flere utfordringer i tilretteleggingen for arbeidstakermedvirkning.
- Arbeidstakernes representanter involveres for sent i HMS-saker.
- Det blir ikke satt av nok tid til vernearbeid.
- Manglende opplæring/kompetanse hos verneombud og AMU-medlemmer.
- Arbeidstakermedvirkningen er svakere jo lengre ut i kontraktskjedene man kommer.
- HMS-avdelinger som overtar deler av vernetjenestens rolle
Bjerkeli viser også til RNNP-spørreundersøkelsen der ansatte mener produksjon kommer foran sikkerhet. Videre at det tas snarveier for at jobben skal bli gjort.
-Undersøkelsen viser dessuten at terskelen for å varsle om avvik i olje- og gassektoren blir stadig høyere. I leverandørindustrien svarer 31 prosent at de er helt eller delvis enig i at det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsregler og prosedyrer. 42 prosent i samme industri svarer at rapporter om ulykker eller farlige situasjoner ofte blir pyntet på.
-Dette handler om tillit, involvering og sikkerhetskultur. Som er på avveie. Og som etter min mening truer reguleringsregimet, sier han.
Press på regimet i framtiden
I innlegget trekker Håkon Bjerkeli også fram Petroleumstilsynets scenarier for framtiden, der alle fire scenariene viser at man kan forvente press på det reguleringsregimet vi har i petroleumsindustrien dag.
-Hvis regimet skal bestå som i dag må partene dyrke balansen mellom partene. Hvis arbeidstakerne må stå med lua i hånden, forsvinner robustheten i den norske modellen og dermed grunnlaget for dagens regime, sier Bjerkeli.
Han viser til at stortingsmeldingen om HMS i petroleumsindustrien som kom i fjor var positiv til dagens regime. – Men i framtiden ser det kanskje annerledes ut, sier Bjerkeli.