onsdag 2. oktober 2019
Kompetanseutvalget til Industri Energi har vært i Mannheim og sett på den tyske modellen for yrkesfagopplæring. Bedriftene er involvert fra start, og det er et parallelt løp med utdanning og praksis.
– Nå er det nok ikke alt som er direkte overførbart til Norge. Men jeg synes at det er positivt at det er et godt samarbeid med bedriftene, og at de får praksis inn i utdanningsløpet tidlig, sier Barbro Auestad, som er leder i kompetanseutvalget og sitter i arbeidsutvalget til Industri Energi.
I slutten av september var kompetanseutvalget til Industri Energi, som jobber med utfordringer knyttet til utdanning Norge, på studietur i Mannheim i Tyskland for å besøke flere bedrifter for å lære av den tyske utdanningsmodellen for yrkesfag.
Parallelt løp med praksis og teori
I det såkalte duale utdanningsløpet finner størsteparten av utdannelsen sted i en bedrift og suppleres med yrkesfaglig undervisning i offentlig skole. Typisk har lærlingene 1-2 dager på offentlig skole og 3-4 dager praksis i bedrift.
– Hvert fag har en egen klasse, som gjør at lærlingene lærer pensum samtidig som de får praktisert teorien i bedriften, forklarer Jürgen Morhardt, leder for utdanningssenteret ved industri- og handelskammeret i Mannheim.
De har 75000 medlemsbedrifter i regionen Rhein-Neckar og administrerer læreordninger innen 170 ulike yrkesfag som er etterspurt i regionen.
– Om lag 70 prosent av lærlingene blir ansatt i lærebedriften etter bestått eksamen. Resten må ut på arbeidsmarkedet å søke jobb, forteller Morhardt.
Han viser til at arbeidsledigheten for unge, altså de under 25 år, er på omlag 6 prosent i Tyskland og mener at det duale opplæringssystemet er viktig for Tysklands økonomiske vekst.
Bedriftene har moderne læringssentre
Freudenberg Group er et tysk, familieeid selskap som produserer husholdningsartikler, byggematerialer, tekstiler med mer. Ved hovedkvarteret deres i Weinheim har de opplæringssentre med 16 ansatte, hvor lærlingene starter opplæring før de kommer ut i selve bedriften. Freudenberg selger også plasser til mindre bedrifter som ikke har kapasitet til å ha egne læringssentre. I 2019 tilbydde de 92 nye lærlingplasser og hadde 1101 søkere på disse plassene.
– Vi har en drop out på under fem prosent, men frafallet er nok større i mindre bedrifter som har mindre ressurser, forteller Wilhelm Schüttler, som er ansvarlig for opplæring hos Freudenberg.
Tyskland er langt framme når det kommer til digitalisering og den såkalte industri 4.0-teknologien. Opplæringssentrene til Freudenberg er moderne med simulatorer og moderne teknologi.
– Det har vært fint å se hvordan noen av bedriftene som vi besøkte, bruker de moderne opplæringssentrene for å gi påfyll til de som jobber i produksjonen, mener Auestad.
Jobber med å standardisere læringsinnholdet
Tyskland er en sterk industrinasjon og er kjent for å ha dyktige fagarbeidere. Bedriftene er med fra starten av utdanningsløpet og bidrar mye selv til å sikre seg gode fagarbeidere.
– Jeg synes det var veldig kult at de investerer såpass mye i lærlingordningene, og at det går an å ta master i yrkesfag uten være ingeniør, sier Charlotte Sæbjørnsen, som 1. nestleder i Industri Energi Ung.
Morten Ødegård er tillitsvalgt for Industri Energi ved Yara i Porsgrunn. Han er en av de tillitsvalgte i Industri Energi som er med på å utarbeide læringsplanene for yrkesfag som Utdanningsdirektoratet sender ut på høring i desember.
– Tyskere er flinke på systematikk i utdanningen; at folk kan det de skulle kunne når de er ferdig med fagbrev. Der har vi mye å hente. I Norge er det store forskjeller fra skole til skole og fra lærer til lærer, sier Ødegård, som også har jobbet som sensor på yrkesfag i Norge.
FAKTA: Det duale utdanningssystemet
- I 1969 kom Vocational Training Act som regulerer det såkalte duale utdanningssystemet, som du finner i land som Tyskland, Østerrike og Sveits.
- Størsteparten av utdannelsen finner sted i en bedrift og suppleres med yrkesfaglig undervisning i offentlig skole, som går parallelt med praksisen. Det er vanlig å ha et løp med 1/3 skole, 1/3 opplæring i treningssenteret til bedriftene og 1/3 praksis i bedrift.
- Det er 79 handelskamre i industri- og handelskamre i Tyskland, som har ansvaret for å organisering, registrering av kontrakter, eksamen og sertifisering. Tyske bedrifter er lovpålagt å være tilknyttet et kammer, med noen unntak.
- Lærling og bedrift inngår en lærlingkontrakt som er standardisert slik at alle lærlinger innenfor samme yrke skal ha samme kunnskap.
- Tyskland har i dag mer enn 1350000 aktive lærlingkontrakter.
- Lærlinger har lønn under opplæringen som er fastsatt via kollektive avtaler de ulike bransjene, men ikke alle bedrifter har avtalene.
- Den tyske fagbevegelsen jobber blant annet for at yrkesfagutdanningen skal være brei, slik at fagarbeiderne kan jobbe i flere ulike bedrifter og ikke bare lære seg det tekniske de trenger for å jobbe i den spesielle bedriften.
- Kritikken mot det duale utdanningssystemet går på at det er veldig komplekst, færre muligheter for de svakere studentene og at tilbudet av læreplasser er styrt av den økonomiske situasjonen.
