mandag 7. oktober 2019
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi mener det blir viktig å satse på økt sysselsetting og klimatiltak.
Regjeringen la mandag 7. oktober ut statsbudsjett for 2020. Devil bruke 1414,6 milliarder kroner i 2020. Statens inntekter fra olje og gassvirksomheten er anslått til 245 milliarder kroner i 2020.
– Det er verdt å merke seg at dette tilsvarer mer enn 1/6 av statsbudsjettet, sier Alfheim.
Viktig å få i havn CCS-satsing
I statsbudsjettet bevilges det totalt 628 millioner kroner til arbeid med fangst og lagring av CO2 (CCS). I dette ligger blant annet midler til teknologisenteret på Mongstad, videre arbeid med fullskalaprosjektet, CLIMIT (forskning, utvikling og demonstrering av CCS) og drift av Gassnova.
I løpet av høsten skal Norcem og Fortum Oslo varme ferdigstille forprosjekteringen av CO2-fangst ved sine anlegg. Equinor, Shell og Total jobber med forprosjektering av CO2-transport og lager. De skal blant annet bore en prøvebønn, før transport- og lagerstudiene endelig ferdigstilles våren 2020.
– Industri Energi er svært opptatt av at arbeidet med å realisere en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO2 i Norge må ha høyeste prioritet, vi følger derfor dette arbeidet tett fremover, sier Alfheim.
Regjeringen skriver i statsbudsjettet at «Den nåværende planen for prosjektet tilsier at Stortinget kan fatte investeringsbeslutning i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjett for 2021».
Industri Energi vil presse på for at denne tidsplanen opprettholdes, aller helst skulle forbundslederen ha sett at regjeringen allerede nå forpliktet seg i enda større grad.
– Dette er en avgjørende sak for å nå klimamålene. Det er også svært viktig for norsk industri å etablere en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO2, sier Alfheim.
CO2-kompensasjonsordningen er viktig for å unngå karbonlekkasje
Som følge av forventet høyere kvotepris på CO2 legger regjeringen inn en økning på 832 millioner kroner i CO2-kompensasjonsordningen for industrien.
– Det er viktig at regjeringen følger opp forventningen om at CO2-kompensasjon til industrien følger økningen i kvoteprisen for CO2, sier Alfheim, som påpeker at alternativet kunne vært at norsk kraftforedlende industri flagger ut.
EU har gitt adgang til å kompensere for økte kraftpriser, og CO2-kompensasjonsordningen ble innført for å motvirke at kraftkrevende industri flytter ut av Europa til land med mindre restriktiv klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.
2021 er siste utbetalingsår for nåværende ordning, og EU har derfor satt i gang et arbeid med å lage nye retningslinjer for perioden 2021-2030. ESA vil lage tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene.
– Vi har vært en pådriver for at EU skal fortsette med ordningen med CO2-kompensasjon. Det blir nå viktig for oss å jobbe sammen med Norsk Industri og myndighetene for å få et godt system videre, påpeker Alfheim.
Forbundet vil også jobbe for atilmenitt og nikkel skal komme inn under ordningen.
Større andel må sysselsettes
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen sysselsatte i prosent av befolkningen fra 14 til 74 år var 67,8 prosent i andre kvartal i år. Det er langt lavere enn før finanskrisen. I 2007-2009 lå andel sysselsatte på 70-72 prosent.
– Vi er bekymret for at andelen sysselsatte går ned og hadde ønsket oss sterke tiltak mot dette. Dette er noe vi vil ha på agendaen framover, sier Alfheim.
