fredag 17. januar 2020
Industri Energi var denne uka i møte med Petroleumstilsynet fordi forbundet er bekymret over en utvikling der flere selskaper i oljebransjen knytter bestemte beredskapsfunksjoner opp mot stilling. – Vi kan ikke akseptere at folk mister jobben fordi de ikke oppfyller de fysiske kravene som er knyttet til beredskapsfunksjoner, sier forbundssekretær Henrik Fjeldsbø.
Fjeldsbø deltok sammen med hovedtillitsvalgt Arild Berntsen i Seadrill, hovedverneombud Emil Fiskå i Seadrill og koordinerende hovedverneombud Anders Blom i Maersk Drilling i møtet med Petroleumstilsynet der vi uttrykte bekymring for at noen selskaper knytter beredskapsfunksjoner opp mot stillinger.
-Vi ser at det noen steder er forhåndsbestemt at kranfører om bord på en flyterigg skal fylle beredskapsrollen som røykdykker i søk- og redningslag. Det betyr at det ikke er nok at han/hun er godt kvalifisert for jobben sin og helsemessig skikket til å jobbe offshore med både helsesertifikat og sikkerhetskurs. I tillegg må personen bestå de fysiske kravene som stilles til rollen som røykdykker, som er omtrent samme krav som stilles til profesjonelle brannfolk, sier hovedverneombudene Emil Fiskå og Anders Blom.
Det stilles krav om både kondisjon og styrke. For eksempel skal han/hun annen hvert år gjennom tester der de må løpe minst 2100 meter på 12 minutter eller gå på tredemølle med ryggsekk på 17 kilo og stigning på 12 prosent. Samt ta 15 knebøy med fullt utstyr og 10 kilo komposittflaske på ryggen.
Hvis personen ikke klarer kravene risikerer han/hun å miste jobben.
-Folk tvinges inn i beredskapsroller som de ikke ønsker eller kan fylle på best mulig måte. Og det skaper stor usikkerhet blant folk om de vil klare de fysiske testene, sier hovedverneombudene.
Må baseres på frivillighet
Industri Energi er bekymret for denne utviklingen, både ut fra et beredskapsperspektiv og ut fra konsekvensene for den enkelte ansatte.
-Bekymringen knytter seg til robustheten i en beredskapsorganisasjon hvor ansatte tvinges til tilleggsfunksjoner, fremfor at frivillighetsprinsippet legges til grunn, sier forbundssekretær Henrik Fjeldsbø.
-Ved å pålegge ansatte en beredskapsfunksjon som de ikke har de fysiske forutsetningene for å kunne klare er etter Industri Energi sitt syn dårlig arbeidslivspolitikk fra bedriftenes side og det styrker heller ikke beredskapen på den enkelte installasjon eller rigg, sier Fjeldsbø.
Han mener det er grunn til å anta at ansatte som har en egeninteresse i å ha beredskapsfunksjoner er bedre motivert til å fylle denne rollen best mulig. Det er også rimelig grunn til å anta at de som melder seg frivillig er i en fysisk form som samsvarer med kravene som stilles til funksjonen.
-Vi er ikke ute etter å svekke beredskapen, men mener den i større grad må baseres på frivillighet og egnethet. For Industri Energi er det grunnleggende at folk skal kunne ha et helt arbeidsliv offshore. Og at arbeidsgiver må tilrettelegge for det, sier han.
For rigide personalsystemer
-Hvis en person har en dårlig fot som gjør at han ikke kan bære folk på båre i et søk- og redningslag. Eller eksempelet vi nylig hadde der en mann med beredskapsfunksjon på mobiliseringsbåt ble så sjøsyk at han ikke var i stand til ivareta denne rollen. Skal de da miste jobben, spør klubbleder Arild Berntsen og understreker at bedriftene ikke har foretatt risikoanalyser av beredskapspersonell. Og han påpeker at det heller ikke har vært arbeidstakermedvirkning med i prosessen.
Berntsen mener selskapenes personalavdelinger har innført rigide systemer for å gjøre det enklere for seg selv å oppfylle myndighetspålagte krav om beredskap.
-Dette har blitt særlig utfordrende etter nedturen i bransjen der tusenvis av folk mistet jobben og de som ble igjen blir stadig eldre, sier Berntsen og viser til at gjennomsnittsalderen for de ansatte på enkelte rigger er 54 år.
Høyere gjennomsnittsalder offshore
Høyere gjennomsnittsalder, kombinert med at det er færre ansatte, får konsekvenser i form av at de som skal ivareta beredskapsfunksjonene nødvendigvis ikke har den fysikken som kreves til å stå i beredskapsrollen.
-Når man da i tillegg pålegges en beredskapsfunksjon, gjerne i en alder av 55+, så kan dette få utilsiktede konsekvenser for den enkeltes arbeidsforhold, sier Henrik Fjeldsbø og viser til at det finnes eksempel på ansatte som har mistet sin stilling som følge av at man ikke klarte de fysiske kravene til beredskapsrollen man ble tvunget inn i, selv om vedkommende hadde god nok helse til å utføre sitt daglige arbeid på en fullt forsvarlig måte.
-Problemstillingene som da melder seg er om man forringer sikkerheten ved å avskjedige kompetent og erfarent personell og hvordan dette henger sammen med en bedrifts tilretteleggingsplikt for egne ansatte jamfør Arbeidsmiljøloven, hvordan dette står i stil i forhold til politiske ambisjoner gjennom for eksempel IA-avtalen om å hindre frafall fra arbeidslivet, økt pensjonsalder og tilrettelegging for seniorer, sier han.
Industri Energi har nedsatt arbeidsgruppe
Som ettiltak har Industri Energi nedsatt en arbeidsgruppe med ansatte fra HMS-avdelingen, kommunikasjonsavdelingen, samt tillitsvalgt og verneombud innen flyteriggområdet som jobber med denne problemstillingen.
I første omgang har arbeidsgruppen hatt møte med Petroleumstilsynet for å belyse saken. Videre vil vi ta saken opp i Sikkerhetsforum og se om det er noe som kan gjøres gjennom trepartssamarbeidet.
– Det viktigste for oss er at beredskapen offshore skal være best mulig. Det mener vi at vi bare får hvis beredskapsfunksjonene er basert på frivillighet og egnethet. Samtidig må vi unngå utstøting av folk som er i stand til å utføre jobben sin. Dyktige fagarbeidere med lang erfaring og høy kompetanse er tross alt det viktigste for å unngå ulykker og hendelser, sier Fjeldsbø.
