fredag 5. mars 2021
Vi trenger nye næringer som gir økte eksportinntekter og nye jobber over hele landet. Norsk vaksineproduksjon vil bidra med nettopp dette, skriver Industri Energi, LO, NHO, LMI og Norsk Industri i en felles kronikk.
Forfattere:Hans-Christian Gabrielsen, leder, LO| Frode Alfheim, forbundsleder, Industri Energi| Ole Erik Almlid, adm.dir., NHO | Karita Bekkemellem, adm.dir., LMI | Stein Lier-Hansen, adm.dir., Norsk Industri
Koronapandemien har påført Norge enorme utgifter og rekordhøy arbeidsledighet. Allerede før den inntraff viste OECD-tall at Norge står overfor en stor eksportutfordring. Vi trenger nye næringer som gir økte eksportinntekter og nye jobber over hele landet.
Norsk vaksineproduksjon vil bidra med nettopp dette- og stille oss sterkere ved neste krise. Verdens vaksinebehov er enormt og voksende. Markedet omfatter mye mer enn vaksiner mot korona og influensa- det er anslått at infeksjoner tar 17 millioner liv årlig. Vaksiner blir også viktig i behandling av blant annet kreft og diabetes. Det globale markedet er estimert å være på 47 milliarder dollar og det forventes en årlig vekst på ti prosent mot 2027. Dette peker på et stort potensial for å skape bærekraftige kommersielle virksomheter. Men hvordan kan Norge ta en del av dette markedet?
NHO, LO, Norsk Industri, LMI,Industri Energiog KLP har laget en rapport som viser hvordan dette kan gjøres, at det er realistisk og at momentet er nå. Vi foreslår «Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon» (SEVI) for beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner.
Det innebærer produksjon for egen befolkning, kontraktproduksjon på vegne av farmasøytiske selskaper, samt produksjon av vaksiner som er forsket frem i Norge, som for eksempel Vaccibody. Dette vil bidra til nye arbeidsplasser, økte eksportinntekter, styrking av norsk legemiddelberedskap og at verdiskapingen fra norsk FoU forblir i Norge.
Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har små avstander mellom sterke forskningsmiljøer, industrielle fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner, politisk stabilitet og en ambisjon om å utvikle fastlandsnæringer. Dette må vi komme i gang med! Sammenlignet med OECD-land har Norge det største tapet av eksportandeler i volum de siste 20 årene. Vaksineproduksjon vil bidra til å endre dette bildet!
Næringspotensialet er udiskutabelt. En bonus er at et slikt senter vil bidra til å bedre norsk legemiddelberedskap, både i hverdagen og ved neste krise. Norge kan raskt produsere nok vaksiner til egen befolkning og deretter eksportere.
I en rapport fra Helsedirektoratet fremheves behovet for et senter for farmasøytisk produksjon og at myndighetene inngår langsiktige kontrakter med produsentene for å sikre kontinuitet og stabile vekstvilkår. Slike kontrakter gir private investorer den tryggheten som trengs for å frigjøre kapitalen en slik satsing krever.
Det finnes konkrete planer hos private aktører som ønsker å investere i etablering av vaksineproduksjon i Norge. Det er snakk om investeringer i milliardklassen, og det vil skape over hundre arbeidsplasser bare i 2021.
Dette er en politisk gavepakke til alle partiene som har programfestet omstilling av næringslivet, skape flere arbeidsplasser og bedre legemiddelberedskap – her sikrer man alle punktene. Investorer tripper på startstreken og ber bare om stabilitet, forutsigbarhet og langsiktige avtaler for å levere produkter som både Norge og Europa vil trenge.
Pandemien har en brutal effekt på enkeltmennesker, helsevesenet, offentlige budsjetter og samfunnet generelt. Så langt har staten bevilget rundt 150 milliarder kroner bare for å begrense tapene koronakrisen påfører samfunnet. Vi må forvente nedstenginger, ytterligere tap av arbeidsplasser eller alternativt store redningspakker. I statsbudsjettet for 2021 er det satt av 1,1 milliarder til etablering av beredskapslager for legemidler – som også skal brukes til beredskapsproduksjon – og det er satt av 3,8 milliarder kroner til vaksiner og vaksinasjon mot COVID-19.
Noen av krisepakkene bør inneholde offentlige innkjøpsordninger som styrker bedrifter med vekstmuligheter, skaper arbeidsplasser, er internasjonalt konkurransedyktige og produserer varer den norske befolkningen trenger. Staten kan bidra med risikoavlastning og ulike økonomiske insentiver, som for eksempel skattefunn og tilgjengelige låneordninger. Her forenes arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og industri fordi det er god politikk og god butikk! Vi mener det bør være tverrpolitisk enighet om en satsing som så åpenbart er riktig for fellesskapet, folkehelsa og fremtiden.
