tirsdag 23. mars 2021
LO og Industri Energi fikk ikke medhold i arbeidsrettssaken om hvilken tariffavtale som skulle gjelde for de ansatte som jobbet på «Hanne Knutsen» i perioden før den ble koblet opp på Martin Linge-feltet.
Spørsmålet i saken var om Flyteriggavtalen gjaldt for lagerskipet «Hanne Knutsen» da innretningen krysset norsk sektorlinje 23. mai 2018 eller fra det tidspunkt innretningen koblet seg på Martin Linge-feltet 30. august 2018.
Fram til overgangen til Flyteriggavtalen var innretningen omfattet av nordisk NIS-avtale. En sentral forskjell mellom avtalene er at den alminnelige arbeidstidsordningen etter NIS-avtalen er en 2–2-ordning, mens Flyteriggavtalen gjelder det som hovedregel en 2–4-ordning, det vil si to ukers oppholdsperiode etterfulgt av fire ukers friperiode.
Flyteriggavtalen åpner for at det kan avtales andre ordninger når innretningen er ved verksted eller i opplag. Dersom Flyteriggavtalen gjaldt fra innretningen krysset norsk sektorlinje, vil det gi krav på etterbetaling basert på at arbeidet skulle vært organisert som en 2-4-ordning.
Etter «Hanne Knutsen» krysset sektorgrensen var den på et tre måneder langt forberedende opphold ved Aibel-verftet i Haugesund, før den kunne dra ut på lokasjon offshore.
Forberedende arbeid ved verft
LO/Industri Energi hevdet i Arbeidsretten at det i dette tilfellet er utført forberedende arbeid ved Aibel-verkstedet som gjør at det er en innretning i virksomhet på norsk sokkel da innretningen krysser norsk sektorgrense og at overfarten fra verftet i Polen skjedde for å fullføre en ombyggingen, for deretter å koble innretningen opp på feltet. Motparten Norges Rederiforbund (NR) hevdet at «Hanne Knutsen» ikke var en innretning i virksomhet på norsk sokkel før ombyggingen fra lasteskip til innretning var ferdigstilt.
LO anførte at Flyteriggavtalen gjelder fordi innretningen var på verksted for operatørens regning og risiko.
Mens Arbeidsretten i sin konklusjon påpeker at inntjeningen var avhengig av at innretningen kunne tas i bruk på feltet. Forsinkelser var slik sett rederiets økonomiske risiko.
I dommen skriver Arbeidsretten:
«På denne bakgrunn gjaldt ikke Flyteriggavtalen da «Hanne Knutsen» krysset sektorlinjen. Innretningen var på dette tidspunktet bundet av en landsdekkende tariffavtale under forseilingen og under verkstedoppholdet. I en slik situasjon – og i fravær av annen regulering eller en forseilingsavtale – er det naturlig at Flyteriggavtalen gjelder fra det tidspunktet innretningen begynte virksomheten på feltet. NR må derfor frifinnes fra påstandens punkt 1. Det er da ikke grunnlag for dom for etterbetaling, og det er ikke nødvendig å ta stilling til om et slikt krav må begrenses på grunnlag av reglene om tariffrettslige etterbetalingskrav.».
Dommen er enstemmig og kan ikke ankes.
Innretningen hadde ikke vært på norsk sokkel før
Advokat (H) Håkon Angell som førte saken for LO/Industri Energi sier Arbeidsretten legger vekt på at det gjensto arbeider før innretningen kunne tas i bruk av Equinor, og at den ikke tidligere hadde vært i bruk som flyttbar innretning da den krysset sektorlinja.
-Når den i tillegg var bundet av en annen landsdekkende avtale tilsa det at den ikke uten videre var bundet av Flyteriggoverenskomsten på det tidspunkt. En praksis med forseilingsavtaler gir ikke uttrykk for en slik alminnelig regel som vi hevdet, men viser behovet for at tariffpartene avtaler tidspunkter for overgang til annen tariffavtale, sier Angell.
Det var heller ikke tilstrekkelig at det under verkstedoppholdet var aktivitet og at det da var mer enn sikkerhetsbemanning på «Hanne Knutsen». – Formålet var her å ferdigstille ombyggingen slik at den kunne tas i bruk som innretning i virksomhet på kontinentalsokkelen. Arbeidsretten synes her å legge avgjørende vekt på at verkstedoppholdet ikke var på operatørens regning, selv om kostnadene med ombyggingen kunne innregnes i ratene når innretningen var tatt i bruk, sier han.
Arbeidsretten legger avgjørende vekt på at innretningen «Hanne Knutsen» ikke hadde vært i bruk på norsk sokkel tidligere. Videre ble ikke verkstedoppholdet betalt direkte av operatør. Den var da fortsatt bundet av tidligere avtale og flyteriggoverenskomsten kom ifølge Arbeidsretten først til anvendelse da den kom i virksomhet på sokkelen.
Forhandler Øyvind Hopland i Industri Energi sier han er skuffet over domsresultatet. – Nå må vi gå gjennom rutiner når det gjelder innretninger som kommer inn på norsk sektor, for å sikre at lønn og rotasjoner er i tråd med Flyteriggavtalens bestemmelse, sier Hopland.
Les mer om bakgrunn for saken:
Arbeidsrettssak om flyteriggavtalens virkeområde
Andreas og kollegene slåss for å få etterbetalt lønn
Hele dommen finner du her:AR-2021-9 (PDF)
