mandag 26. april 2021
Tipp Transport må betale to Industri Energi-medlemmer over én million kroner i erstatning på grunn av dårlig saksbehandling ved fjorårets nedbemanning.
Nedre Telemark tingrett ga nylig to Industri Energi-medlemmer seieren mot sin tidligere arbeidsgiver, Tipp Transport. Bedriften må betale 610 000 og 495 000 kroner til de to tidligere ansatte.
– Vi er glad for at argumentene vi brukte for disse medlemmene nådde fram i retten, og at dommen klart og tydelig viser at arbeidsgiver har et dokumentasjonsansvar, sier forbundssekretær Harald Hageland iIndustri Energi
– Denne saken, som i de fleste slike saker, avgjøres av at arbeidsgiver har gjennomført en altfor dårlig prosess, forklarer LO-advokat Edvard Bakke, som representerte de to medlemmene i retten, til Frifagbevegelse.
Det er tariffavtale ved Tipp Transport, derfor må bedriften legge vekt på ansiennitet i utvelgelsen ved nedbemanning. For å fravike fra ansiennitetskravet, må man ha en saklig grunn.
Nedre Telemark tingrett peker i dommen på at hele oppsigelsesprosessen har vært lite gjennomsiktig, og at de to oppsagte ikke har fått mulighet til kontradiksjon: «På denne bakgrunn finner retten at det foreligger saksbehandlingsfeil av så graverende karakter at det ikke er mulig å kontrollere og etterprøve utvelgelsen».
– Det som blir avgjørende her, er at saksbehandlingen er for dårlig. Når den er for dårlig, så vet man ikke om arbeidsgiver har riktig og faktisk grunnlag for å fravike ansienniteten. De benytter seg av skjønnsmessige, subjektive begrunnelser som det er umulig å etterprøve, sier LO-advokat Bakke.
Dommen viser at det ikke er fritt fram for arbeidsgiverne å plukke ut de man ikke liker ved en nedbemanningsprosess.
– Det skal være etterprøvbart i alle ledd, begrunnes og kunne gjøres rede for. Dersom ikke det er gjort, er det såpass dårlig saksbehandling, at det i seg selv er fellende for arbeidsgiver, sier forbundssekretær Harald Hageland.
Blant de viktigste kriteriene i slike konflikter er at ansiennitet skal være utgangspunktet, som det står i Hovedavtalens §8-2.